lørdag 2. juni 2012

Vardøger

Vardøger er et spennende tema. Dette er det mange som har opplevelser med, tror jeg. Det virker som om vardøger er et fenomen som er mer anerkjent enn mange andre "alternative" opplevelser.

Min far har vardøger. For noen år siden var det veldig sterkt, og oppsto hver gang før han dukket opp. En ti minutters tid før. Veldig praktisk når man smugrøyker. :-D





Samboeren min har også et vellutviklet vardøger. Vi hører han henter posten i postkassa, kjører opp veien til huset, stanser på plassen der han har bilen. Det smeller i bildøra og bikkje og unge farer til døra. Der er det som regel ingen pappa. Før etter 10-15 minutter da hele seansen gjentar seg. Fasinerende. :-)

Og jeg kunne fortsette med historier om både den ene og andre i min nærhet. Det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg vil heller lese om dere andres erfaringer med vardøger. :-) Kom igjen.


Del gjerne bloggen og tips folk som du vet er interessert i det "alternative".


http://www.kolonforlag.no/





Det er forøvrig fint om noen skriver litt om bøker og sånt her etterhvert også. :-)


Her er det Wikipedia skriver om Wikipedia har om VARDØGER. 

Hva er DIN teori?

søndag 8. april 2012

Hjem, kjære hjem

For et år eller to siden så jeg en dag noe som rørte seg når jeg kikket ut vinduet på kjøkkenet.
Noe som beveget seg forbi syrinen ved veien opp til huset.
Det var en slags skygge, eller som når du ser noen i øyekroken. (når man ikke ser hvem det er, men man vet det er noen der).
Flere ganger om formiddagen denne dagen så jeg dette når jeg kikket ut vinduet. Som om noen kom gående  mot døra flere ganger. Det kom aldri noen eller noe inn.
Jeg beskrev det slik til min samboer: "Har du sett det som driver og rører seg ved syrinen i dag? Det er ikke de "vanlige" små-skyggene her, men noe større.  Omtrent på størrelsen med et menneske som går og kroker seg litt?". Han hadde sett det der en gang, sa han, ikke mer.
Jeg var da i alle fall ikke alene om å ha sett det. Vi ante ikke hva dette kunne være, men slo oss til ro med at "det er da så mye rart, det var sikkert noen som ville på besøk".

den aktuelle syrinen
Dagen etter kommer en nabo på besøk, jeg tenker da at det kanskje var et slags vardøger av henne vi hadde fått, selv om det var et døgn for tidlig ute. Vi får ikke så mye besøk av denne naboen, så å sende et vardøger så lenge i forveien.. tja.. hvem vet..?
Vi sitter ute og drikker kaffe, og plutselig sier hun som er på besøk: "Ja, i går ble hu "Margit" begravet, det var jo hun og mannen som satte opp huset her."

Man kan godt si alle hårene på kroppen min reiste seg da ja, og det gjør de mens jeg skriver dette også. Det var ikke lenger tvil i min sjel om hvem jeg hadde sanset dagen før.
Det var a "Margit" som kom hjem..

søndag 18. mars 2012

Veihjelp i ødemarka

Historien rett under her, den Cassandra skrev om "Hjelperen i fjæra" fikk meg til å tenke på en episode jeg opplevde for mange år siden.

Jeg og min daværende samboer var på vei hjem fra et vennepar av oss. Veien var glatt og øde. Det snødde og blåste. Sjåføren (jeg) var ung og hadde et ganske ferskt førerkort. Passasjeren hadde fått sjenket seg godt. Plutselig står vi i grøfta. Bom fast. Herr. noget beruset kommer seg ut for å skyve bilen, men vi er langt ut i grøfta med alt bortsett fra venstre forhjul. Han skjøv og skjøv.
Plutselig ser jeg i speilet at han retter seg opp,  og står bak bilen og gestikulerer.
Dette var før mobiltelefonenes store inntog, så jeg skjønte ikke hva han holdt på med.
Gjennom det nå åpnede vinduet hører jeg så; "Kom igjen, en-to-treeee". Min eks  tar tak og LØFTER bilen opp på veien igjen. Dette var en mann midt i 20 årene, spinkel og med dårlig rygg. Jeg fryktet for ryggen hans, men han retter seg opp og står bak bilen og prater. Etterhvert kommer han for å sette seg, men blir stående med døra oppe mens han vinker bakover. Jeg var ikke imponert over fylletullet hans, men så sier han: "Det der var jammen noen greie folk, selv om de var litt rare, jeg hadde aldri klart det der alene. Flaks de kom nå!"
Og det hadde han jo rett i, han KUNNE ikke klart å løfte den bilen opp på veien igjen.. eller?
Jeg så jo selvfølgelig ingen, men han kan da ikke ha innbilt seg alt selv om han ikke var helt edru?
Dagen etter snakket han igjen om disse rare folka. Han hadde sagt vi kunne kjøre dem hjem, for det var  ikke hus i mils omkrets der vi sto fast, og de kom jo gående på veien. Da hadde de bare smilt og ristet på hodet. Det siste han hadde sett av dem var at de rundet en sving bak oss, etter at de hadde vinket til ham før han satte seg inn i bilen.
 Han var selvfølgelig veldig forbauset fordi jeg ikke hadde sett noen. De VAR jo der.....?

Hva sier dere?
 Fyllerør? Hallusinasjon? Skognisser? Åndevesner?Hans og/eller mine hjelpere? Annet?
Forklar det den som kan.

torsdag 8. mars 2012

Tornisteren

Dette er første historie om "Ragna". Jeg har fått lov å skrive om henne her på bloggen, og det er jeg takknemlig for. Jeg håper hun selv også vil skrive litt etterhvert. Her er historien om Tornisteren.

Min sønn skulle flytte på eget rom. Jeg syntes det var en ekkel atmosfære på rommet, spesielt ved den gamle senga som sto der. Så hva gjorde jeg? Jo, jeg tilkalte min gode venn Ragna. Hun har gått div kurs og blitt en meget habil "alternativperson". (I mangel av bedre ord..)

Ragna og jeg gikk inn på rommet, jeg kjente den ekle atmosfæren, men sa minst mulig om den til henne. Man vil jo ikke påvirke. Og vi har påvirket hverandre før. :-) Hun fant fram til veggen der senga sto, og jeg innrømmet at jeg følte dårlig energi fra der. Det var lagret masse saker i senga, og for å få kommet bokstavlig talt til kjernen begynte jeg å rydde ut av senga. Ragna sto og tok inn. Jeg flytter på det ene etter det andre. Plutselig kommer jeg til en gammel sekk. Armene mine blir blytunge og det stikker i dem, sekken er ekkel å ta i og jeg får den knapt med meg over rommet. Jeg setter den fra meg.Vurderer å si noe om opplevelsen, men vil ikke forstyrre.  Ragna som er i center nå snur seg og sier: Hva i all verden var det du tok bort der!?

Vi ble enige om å fortsette med senga, og det var fort gjort denne gangen. Den tunge seige stemningen var ikke der. Sekken ble hentet fram igjen, og med den på fanget beskriver Ragna hva hun får inn.
En sint mann som sier: "Den er min, den er min, den er min". Hun beskriver hvordan han ser ut også. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av noen av de jeg trodde kunne ha "lagt igjen" energier der.
Hun får roet mannen etterhvert. Jeg ser som vanlig ingenting.

Min samboer er på stua. Han er ikke helt sikker på dette her, og har et "tullkjerring"-uttrykk i ansiktet når vi kommer inn dit. Jeg finner alle de gamle bilder jeg kan tenkte meg, men nei, Ragna kjenner ikke igjen noen av disse som Sinte-mannen. Min samboer spør etterhvert om vi "fant ut noe", og Ragna beskriver mannen. Min samboer får et måpende uttrykk i ansiktet. Når hun kommer til hva Sinte-mannen sa til henne begynner han å bli blek. Han sier til meg: Det er tornisteren dere snakker om, ikke sant? Tornisteren viser seg å være betegnelsen på denne type sekk.. og da det begrepet er inne og mistanken bekreftet ser han lenge på meg, og sier: "Husker du hvem jeg kjøpte den etter?" . Jeg ante jo ikke, men han kommer opp med et navn på en han handlet mye med før. Jeg fikk rotet fram utseendet til denne mannen fra hukommelsen, og det kunne ikke stemt bedre med Ragnas beskrivelse! Ingen tvil.

Så kommer min samboer med historien sin om denne tornisteren:
N.N (aka Sinte-mannen) døde, og sønnen kontaktet etterhvert min samboer fordi han visste at de var samlervenner som kjøpte og solgte av hverandre. Min samboer ble invitert til å komme og kjøpe det han ville av N.N. sine samleting. Det ble endel.  Han hadde lenge hatt lyst på en spesiell sekk som denne mannen hadde. Sinte-mannen hadde aldri latt ham få kjøpe den til tross for gjentatte forespørsler. Sønnen ville imidlertid selge den, men den var ikke der. Etter å ha tenkt litt førte sønnen an opp fra samlerommet og til andre deler av huset. Sønnen lette og lette og til slutt fant han tornisteren. Akkurat i overleveringsøyeblikket smalt det skikkelig nede fra samlerommet de hadde forlatt. De spøkte om at N.N nok ikke var spesielt fornøyd med overtagelsen av sekken... 

Og det kan man jo si at stemte, tenker jeg...

Det ble rolig etter at Ragna hadde "pratet" med mannen, og lovet at ingen skulle få ødelegge sekken. Det letnet betraktelig på rommet.
Og det beste var at denne gangen kunne vi ikke påvirket hverandre, siden ingen av oss visste noe om sekken fra før.....

~forklar det den som kan~

Wikipedia: Link Om Tornister

søndag 4. mars 2012

Hjelpere..

guider, skytsengler.. hva du enn velger å kalle dem.. dette skal ikke være en diskusjon om betegnelsen, men:

Fins de?
Hva gjør de i såfall?
Hvem er de?
Hvorfor, hvordan?
Hvorfor tror du/tror du ikke på det jeg velger å kalle hjelpere?

Kom med dine erfaringer og meninger!!! :-)

onsdag 29. februar 2012

Hvordan er det mulig?

Ånder
Energier som "er igjen"
Dyretolking
Synske
Healing
Nisser
Poltergeist/bankeånder
Hjelpere
Lånere
Engler
Pendulering
Tarot
Krystallkuler
Telekinese
Tankeoverføring
Astralreiser
Reinkarnasjon
osv
osv
osv

Hvordan er det mulig at noen kan benekte at noe som helst av dette virkelig finnes??
DET går over min forstand.
Kan du si med sikkerhet at alt dette bare er tull og fanteri?

fredag 17. februar 2012

Å handle etter varsler kan være lurt..

En dag i vinter var jeg ute og kjørte på en vei jeg ofte ferdes på.
En liten granbusk har hele tiden stått like før en bro. Helt normalt.

Når jeg plutselig en dag syns denne granbusken ligner på en skikkelse
med caps som holder hånda ut som for å bremse meg.. hva gjør jeg da?

Skvetter, og tenker fort: "Jøss! i all verden! hva skal det bety!? Ok.. rolig nå. Senk farten, det betyr sikkert at jeg snart skal møte tømmerbilen."

Jeg følte meg temmelig dum, men passerte nå brua i sneglefart, rundet svingen og får øye på tømmerbilen... Litt glad jeg fulgte varslet  ja.

Ja jeg visste at det gikk tømmerbiler langs denne veien i denne perioden, men veien er en mil lang, så bilen kunne være hvor som helst akkurat da.



Litt rart?! Jeg syns det.
Hva var det som varslet meg?
Busken?
Skogen?
En skognisse?
En hjelper?
Underbevisstheten min?


Jeg må si jeg heller til en av de to siste, antagelig den aller siste.
Jeg tror helt personlig at vi har en underbevissthet som vet mye mer enn det vi får med oss i det daglige.Man burde kanskje lære seg å lytte mer til den..



Hva tror du??
Har du opplevd noe lignende?
Tar du tegn/varsler på alvor og er flink til å se dem?





Underbevissthet:
http://no.wikipedia.