A Pauline, del 2

Jeg skrev om Pauline for en god stund siden.
Historiene om henne er noe som alltid har fascinert meg veldig mye.
Jeg ble mange og førti før jeg fant ut hva hun het til etternavn,
det sto i ei bok jeg "Tilfeldigvis" kikket i .

I helge skulle vi på et stort loppemarked i nærheten.
Det føltes uoverkommelig.
Guttungen gikk med på å dra på et garasjesalg litt nærmere i steden.

Vi gikk inn, og det første jeg legger merke til er et lite bilde på et bord.
Rusler bort, og det er et avisutklipp-bilde av selveste Pauline.
Med etternavn.
Jeg måtte jo spørre om det virkelig var riktig, og han visste om hennes evner og bekreftet at joda, dette var hans oldemor Pauline.

Rart.
Verden er ikke stor.

Så nå lurer jeg på.. hvorfor fant jeg plutselig dette bildet....

Ghostbusters...

Vi var fem venninner som en dag satt og hadde vårt sporadiske kaffetreff. Plutselig forteller ei om en drøm hun hadde om en kjellertrapp. Hun beskriver drømmen nøye, det handlet om et barn som glad lekte i kjelleren, hun så skyggen i drømmen, i drømmen så hun ned trappa, og plutselig kikket barnet på henne og så henne rett i øynene. Selv om drømmen egentlig ikke var skummel syntes hun den var ekkel på en måte, og tenkte på den når hun våknet.

En av oss andre spør om detaljer ang. trappa og hva hun ser av rommet, osv, og så sier hun: Det høres ut som min kjeller... Vi har fra kaffeslabberaser før hørt om at det er en liten gutt i huset hennes som prøver å få kontakt med henne, men vi andre har ikke vært hos henne før.

Vi ble raskt enige om at vi skulle ta turen til hun med kjelleren. Så i fire biler kjører vi da i kolonne gjennom et lite tettsted fra den ene enden til den andre. Ghostbbusters-sangen jomet i hodet mitt der jeg kom bakerst i kolonnen. Dette var moro.

Vi kom inn og tok oss en runde i huset. Noen av oss merket en tung atmosfære, jeg ble tung i hodet, men sa ikke noe om det til de andre, man innbiller seg jo så mye rart.

Huseier og drømmeren åpnet døra til kjelleren, og det eneste vi andre hørte var et stort GIIIISP fra drømmeren. Det var dette hun hadde sett i drømmen. Vi var nede i kjelleren, der var det et rom som var vanskelig for noen å være i, uvisst hvorfor, rommet var fint gjort, men...

Resten av huset ble gjennomfølt, og noen steder fikk flere av oss ilinger i armer/bein osv.

Til slutt satte vi oss i stua, tente et lys og prøvde å få kontakt med "den lille gutten". Lyset blafret når vi (drømmeren) framførte forskjellige spørsmål, og vi tok dette for ja eller nei. :-) Lyset sto nede i et glass og flammen kunne ikke blåses hit og dit.. men.. Drømmeren fikk følelse av at gutten ble syk og døde og at hans mor pleiet ham i et lite mørkt rom. Det var ikke strøm eller vann der, men hun bar inn vann til et vaskefat som hun brukte vann fra til å tørka ham på pannen og ellers på  kroppen. Drtømmeren finn opp "1700-tallet", og jeg fikk det for meg at han var 6 år når han "snakket" med oss. Han het noe på K sa "lyset".

Det ble forsøkt å føre ham inn i lyset, men han er der ennå, om enn i noe mindre grad enn før. Det må sies at det var første forsøk på overføring. Spennende.

I følge kirkebøkene bodde det en gutt på området et sted, det er et ganske stort område så vi vet ikke om det er nøyaktig dette stedet det står om. Denne gutten har et navn på C som uttales K, og han ble 6 år og døde  i 1769..........

Kan det være ham, mon tro?

Pauline, hun som så mer enn andre.

Førtæl meg om a Pauline a bæssmor, ba je der je satt ved kjøkkenbodet hennes bæssmor
 med varm mjølk og hembakt kakuskive med sirup på.
Næmmen, du har da hørt det så mange gonger før, prøvde a bæssmor seg.
Men je ga meg itte så lett.. 
Jammen bæssmor, førtæl likavæl a, ba je.
Og a bæssmor ga etter. 

A Pauline, hu SÅG hu, sa a bæssmor.

Å såg hu a, sa je. 
Enda je hadde hørt historien mange gonger før,
akkurat som a bæssmor hadde sagt. 

A bæssmor tørke henda på forkle, gikk endelig vekk fra ovnen og kom og sætte seg med meg ved bordet.

"Hu såg ting som itte andre såg hu", fortsatte a bæssmor, "hu flaug rundt på stella i Romedal da je var lita. Hu kom åt øss og, og fekk kaffe etter at a hadde arbe før øss. 
Da a var ferdig med å drekke kaffen så spådde a i kaffegruten tel dom andre rundt bordet. Å ja, hu såg mye rart i gruten a Pauline."

Spådde a bære i kaffegrut a, spurte je, når a bæssmor vart stille og tenksom.


Nei, du vet, hu såg ting uten å sjå i gruten og hu. En gong a var åt øss så såg a på meg, og så sa a:
"Du kjæm tel å få brev med utenlanske frimerker på snart du". (A bæssmor drog inn læppen og lespe da hu sa oppatt etter Pa auline. Hu var visst tannlaus der a for omkring.) Du kæn skjønne, ælle gliste bære ta DEN spådommen, en jintunge fekk da itte brev fra utlandet på den tia. Men a Pauline fekk rett hu, etter noen dager fekk je brev fra onkel'n min i Amerika.



"Og en gong a var på fæstlokalet så vart a blek, og gikk ut.
 Nåen kara gikk etter og spørte om det var noe gæli med a. 
En må passe på'n aen, vet du. 
A Pauline sto bære blek utafor lokalet, og så sa a:
-Nå såg je nåe fælt nå!
Je såg'n Ole på Rognstad dænse med ei svart kappe rundt seg. 
Da er det snart slutt for han. Nei og nei.-
Og nåen vikur etter så vart'n onkel Ole sjuk og dødde."

Nå hadde a bæssmor virkelig kømmi i gang med historia sine, så je fekk høre om folk som kontakte a Pauline for å finna dyr som hadde værti borte, folk som vart spådd både det ene og andre i gruten og tel og med folk som var borte fant a visst. 

-Ja'n far bære blæs ta dom som tala om a Pauline han. Slikt trudde'n itte på, sa a bæssmor. Men en dag forsvænt det en kalv frå'n. Og det vart lett og lett, mange kara gikk i timesvis før å finna denna kalven. Dom hadde inga lykke med seg. Så'n far måtte krype tel korset og besøke a Pauline. 
"Kælven din står inni et snar," sa a Pauline, og så førtælte hu han hen dom måtte gå. Og'n far i vegen att, og jammen fænt'n kælven, akkurat der a Pauline sa'n var.  Etter dæ sa itte'n far noe da a Pauline vart nævnt. 


Og dermed var visst pausa hennes bæssmor ferdig, og hu gikk tel ovnen att, mat måtte tel, og ikke så lite om dagen heller...

Jeg har i løpet av de siste årene endelig fått visst hvem denne Pauline var. :-) Hun er også nevnt i "Gammalt fra Stange og Romedal" en gang på 1990-tallet. Der står det at hun bodde med mann og barn i Romedal, og at hun var rundt omkring og vasket for folk. 


PUBLISERT OGSÅ PÅ BOGGEN "bare lille elin"

Vårjevndøgn

Sakset fra facebook, lagt ut av "Den lille Arkana":


"

Den Lille Arkana

I dag er det vårjevndøgn!

Vårjevndøgn markerer balansepunktet mellom de lyse og mørke kreftene i universet - det er døgnet hvor dag og natt er like lange.

Naturen rundt oss er basert på polariteter - dag og natt, flo og fjære, vinter og sommer, og siden vi er en del av naturen kan vi gå ut i fra at det samme gjelde for våre liv, både på det ytre og det indre plan.

Vår frihet vil til syvende og sist handle om å gjenvinne balanse og en evne til å åpne opp for øyeblikket og akseptere virkeligheten slik den er.

Vårjevndøgnet minner oss om viktigheten av å akseptere lys og mørke- både i oss selv og i andre. La denne dagen inspirere deg til å være i kontakt med alt det du er, og se hvordan balansen finner sted i ditt liv!

Illustrasjon av Josephine Wall.

www.lillearkana.no     "

Og på TROLL I ORD er det også skrevet en god del om dette. <---link

Hjertekattesymbol?

SE! Du har et møkkhjerte på støvlen din, ropte min sønn.

Ja så sannelig sa de andre som var der. 

Men.....

det er da vitterlig

en katt?! ;-)

Det er vel litt slik at når man er opphengt i et symbol,

så ser man mye av det. 

Også der andre kanskje ser noe annet.

Eller hva? 

Her er mitt innlegg om mine overaltkatter.

Hvordan symboler ser du?

En katt her, og en katt der, og en katt der som ingen katt er...

Noen ser usedvanlig mange hjerter. 

Andre ser mange fjær.

Noen legger merke til mange øyenstikkere,

andre ser masse sommerfugler.

Da mener jeg både det som er der, 

og steiner, kvister, flekker, skyer som ligner på det hver enkelt ser.

Alt dette mener og tror jeg er symboler for hver enkelt. 

Jeg ser katter.

Usedvanlig mange katter. 

På spesielle dager yrer det omtrent av katter. 

Virkelige katter, og ting som ligner på katter.

Om noen får noen kontakt med denne, så si i fra.
Det får ikke jeg.

Den dagen min kusine hadde en stor operasjon på gang

så jeg til og med en katt som ikke var der. 

Midt i ingenting så jeg en stor koksgrå katt som gikk over veien.

Den kom fra brøytekanten på den ene siden,

og hoppet oppi brøytekanten på den andre siden av veien.

Det var dyp, råtten snø på stedet, siden dette var i vår.

Jeg skulle vise guttungen katten, som jeg regnet med satt

like bak brøytekanten, for så å kravle seg på veien når vi 

hadde kjørt forbi.  

Vi stoppet på stedet der katten gikk over. 

Der var det ingen katt. Og ikke spor i brøytekanten.

Ikke hull etter poter, eller som jag hadde forventet: Hele katten. 

Jeg gikk ut av bilen, og så både litt lenger fram og litt lenger bak,

i tilfelle jeg hadde bommet litt på stedet.

Men nei, ingen katt. 

Jeg har sett etter den siden også, men aldri sett den mer. 

Hvorfor ser jeg disse kattene?

Noen som har noen teorier?

Engebrekt

Jeg fant et godt skrevet og koselig (på sin måte)
innlegg om et spøkelse her hos effjusikay.
Og jammen fikk jeg lov å linke til det fra her. 

Ta en kikk, og hils på Engebrekt. 

:-)

LINK HER!!

Hjelpsom bestemor

Pappa har satt opp et stabbur på hjemme hos seg der han har alt "dill og dall" han samler på. Der overnattet jeg og guttungen en natt i vår. For første gang skulle vi sove i samme seng hele natta, og det var ikke bare lett for en på fire å roe seg med da. Jeg begynte å kjenne meg utrolig sliten i hue selv om det var nokså tidlig. Skravla gikk på guttungen og han sang og koste seg, så det var ikke at han var umulig som gjorde meg helt ør i hue.(ME) Så jeg lå nå der da. Kunne jo ikke klage på ham når han var i det humøret.  Plutselig begynner det å lukte en svak lukt av "bestemor". En blanding av sterilan og roseparfyme. Guttungen sier med ett med høy stemme: "Har du enda itte fått lagt deg?" (han sier vanligvis ikke, og ikke ITTE). Dermed puster han ut og sovner.  . Roselukta blir sterkere og sterkere, og jeg sier takk for hjelpa, og for at hun kom og så om oss. Så forsvinner lukta igjen. Dermed våkner han igjen, har drømt et eller annet han må fortelle.  Og setter igang med skravling igjen. Tror du ikke lukta kom sterkt tilbake du da, og han sovnet, og sov til det ble morgen. I fremmed seng på fremmed sted og ved siden av meg.  

Bestemor ordner fortsatt opp. :-)

Koselig, syns jeg.

Vi har fått katt!

Det er bare det at jeg ikke kan se denne katten..... Men min datter på 2 år ser den! Hun hang ut av sengen sin en kveld og sa: 'Se mamma! Kattepusen skal sove hos meg.'  'Hæ? Katt?' sa jeg før jeg fikk tenkt meg om og fikk bekreftet at ja selvsagt skal katten sove her i natt.

Jeg tenker det er samme katten som samboeren min har i senga om natta, han kjenner at det er noen som tråkker rundt på han når han sover. Godt det er en allergivennlig katt da, for han tåler nemlig ikke katter.

Mammabesøk ~en tilsendt historie.

Hei her er en episode som er nylig opplevd. Jeg er en person som ikke ser det unaturlige rundt 
meg men jeg lukter og kjenner. Det var natt til mandag og klokka var ca.03 natten. Det hender ofte at jeg våkner den tiden på døgnet av ett eller annet. Det er blitt meg fortalt at det er bare hjelperne min som er innom. Jeg våkner og ser på klokka, konstaterer at den er so vanlig rundt tre. Snur meg mot vinduet for å legge meg bedre til rette da jeg jeg kjenner en sterk lukt som jeg drar kjensel på.. Det lukter mamma. Lukten er ikke å ta feil, en duft av Chanel.. Jeg trekker på smilebåndet og tenker ja ja, du må sjekke om alt er bra, alt er bare bra sier jeg inni meg. Lukten blir straks borte og jeg kan snu meg mot min kjære å prøve å sovne igjen. Dagen etter våkner og det er ingen snev av Chanel lukt på soverommet. På en måte så er det godt å få disse påminnelsene men samtidig så lurer man på om man er riktig klok. Jeg tror at det er mang som opplever lignende ting men de stenger for dem. Hva som er riktig og galt er ikke godt å si, men for meg så har det vært godt å akseptere at jeg føler og lukter det jeg gjør.

Hilsen

Marie

Tusen takk igjen Marie! Så koselig at noen vil dele sine opplevelser her på bloggen. :-)

Mystisk forsvinning

Her er en historie vi har fått tilsendt via Facebook. Marie skriver:

"Min mann er vanligvis en ryddig mann som har orden i sakene sine. Dette er mange år tilbake,  

vi hadde akkurat kommet hjem fra en ferie. Han var utrolig stolt av sine Rey - ban solbriller og 

hadde et flott etui til dem. Vi kom hjem og han skulle som vanlig bruke brillene sine. Tar opp 

etuiet og brillene er borte.Vi leter og leter, men finner dem ikke. Med stor sorg tar han etuiet å 

legger det i kommoden i stua. Med gjevne mellomrom åpner han etuiet for å konstatere at hans 

dyre flotte briller er å blir borte. Han kjøper seg noen billigere briller som passer etuiet og 

begynner å bruke det igjen... Dessverre greier jeg å rygge over disse brillene og etuiet havner 

igjen i kommoden. Påsken året etterpå skal vi rydde litt og kommer da over solbrille etuiet i 

skuffen og han åpner det med sørgelig blikk. Mannen skifter plutselig farge til hvit og deretter 

rød. Der var faktisk brillene hans, de dyre flotte Rey - ban brillene... Dette er en av mange 

lignende historier som har fulgt oss igjennom årene. Ting som har forsvunnet og kommet 

tilbake. I etter tid har vi fått bekreftet at det er en farmor som har spilt oss noen puss oppover 

årene. Hvorfor ja, det er ikke godt å vite. "



Tusen takk  for historien,  Marie! 

En liten hilsen...

En fersk liten historie fra livet i Astridhuset.
Det har lenge vært på tide at lille MA fikk eget rom, vi har bare ventet på bedre vær. Huset her er gammelt, og i og med at rommet som har vært tiltenkt vesla ikke har hatt vedfyring har vi drøyd flyttingen.
I går kom den store dagen, og etterhvert som det ble mindre saker og styr kunne jeg endelig se meg ferdig med vasking av rommet. Da hører jeg noen komme listende opp trappa. Jeg tenkte at det var merkelig at gubben skulle komme snikende opp slik, og forberedte meg nesten på at han skulle hoppe frem, men ingen ting skjedde. Etterpå fikk jeg en følelse av at noen fulgte med på det jeg gjorde. Rommet var nesten ferdig møbelert når gubben kom opp for å inspisere og fortelle at vi hadde fått besøk av min mor og far.
Vel nede forteller jeg om opplevelsen til mor hvorpå hun sier, "vet du, det er 17 år siden i dag at farmor døde."
Det hadde jeg ikke tenkt på en gang, jeg visste datoen, men jeg hadde rett og slett ikke tenkt på det.
Skrittene i trappa hørte jeg også på samme tid av døgnet som farmor gikk bort...
Og når jeg nå sitter her og tenker på det, så kom skrittene rett etter at jeg hadde hengt opp gardiner på rommet. Gardinene som en gang ble sydd til farmors kjøkken. :-)
Lille MA har litt av min farmor i seg. Jeg kjenner igjen noen trekk i ansiktet, og andre har også sagt det samme. Jeg velger å tro at Oldemor så etter at jeg gjorde en god jobb i går, så Lille MA skulle være trygg.
Og natta, den har gått veldig greit. Jeg føler meg trygg på at Lille Ma har fått det riktige rommet i huset. <3

-Astrid.

En fjærlett historie..

Nå skal jeg fortelle en historie om fjær. Etter endel oppfordringer. Jeg er generelt skeptisk, men la gå, jeg kan fortelle historien fra ende til annen likevel. Here we go:

bilde: wikipedia

En dag i høst møtte jeg for første gang en "ny" kusine. Vel, helt fersk var hun ikke, men ny for meg. ;-)  Vi hadde etterhvert blitt venner på FB, og funnet ut at vi nok hadde ganske mye til  felles i tillegg til genene.

Dermed ble det et møte. En av stedene vi besøkte under dette møtet var en steinring. 

Der var det plutselig masse fjær rundt omking. Min kusine spør da meg: "Hva tenker du om at det er så mange fjær her?". Jeg hadde ikke lagt merke til dem engang, men så meg rundt, og joda, det var dunfjær både her og der rundt oss. Så jeg svarer: "Jeg tenker at det har vært en fugl her og røtet". Jepp, der har du meg. :-D Hun hadde nok en litt annen oppfatning av hva og hvem de fjærene kom fra.. Når vi gikk fra stedet fant vi flere fjær nedover stien der vi hadde kommet. Hun la merke til dem alle, jeg så vel bare noen få av meg selv. Jeg luktet faktisk på et-par for å bevise at det luktet fugl, fugl og intet annet enn fugl. Vel..det luktet i grunnen mer sau. :-D

bilde: skittfiske.no

Min kusine og jeg snakket endel om fjær, og det viste seg at hun fant fjær hjemme hos seg rett som det var. Jeg fant aldri noe slikt. Bortsett fra om det var dunputer eller noe slikt i nærheten da. Vi ble ikke enige om det her med fjær, men jeg begynte å se katter "overalt". Katter er viktige for meg.
Etterhvert "spurte" vi på hver vår kant om jeg kunne få se en fjær, hun for å bevise at det ville dukke opp, og jeg for å bevise at det ikke ville dukke opp. Nevnte jeg at vi nok er noe sta begge to!? ;-)

Noen dager gikk, og jeg så bare katter fortsatt. Ingen fjær kom dalende min vei. Før jeg en dag var hos en nær slektning av oss begge. Der er det en ytterst striglet plen, nesten helt fri for blader osv selv om det var høsten. Det var fint vær denne dagen, så vi ble enige om å sitte ute, selv om det var noe utpå høsten. Slektningen gikk for å finne hagemøbler, og min mor som var med slo følge med henne. Plutselig dukker dette synet opp foran føttene mine:

Ja, jeg sendte den til hun som jeg har felles besteforelder med, og hun var selvfølgelig overbevist om at den var til meg. Jeg var vel ikke riktig så overbevist, men det var moro likevel.

Rett etter dette begynte en venninne å snakke om fjær både her og der. Så skrev min og min "nye" kusienes felles tremenning dette på en FB-side. Og som ikke det var nok slo en god venninne av en god venninne til med dette innlegget på bloggen sin. (Mima blogg)

Om alt dette har klart å "omvende" meg.. vel.. jeg er skeptisk fortsatt..

Hva tror dere andre?

(jada, du kan få komme med dine teorier, TES.. ;-) )

God jul

Legger til en julesang innen New Age sjangeren.
Takk til HBP for forslag og link.

God jul!!

Sjamanistisk forbund

Fikk en mail med forslag til innlegg i bloggen. Her er det: 

"Sjamanistisk forbund, en religion som er forholdsvist nylig godkjent som religion i Norge:

http://www.nordlys.no/nyheter/article5970091.ece

http://sjamanforbundet.no/

I stor grad viser Sjamanistisk forbund til medmenneskelig kjærlighet, og en kjærlig respekt for naturen. Som det også står inne på forbundets hjemmeside: 

-"Det som knytter alle sjamanismens ansikter sammen er troen på at alt er besjelet og at alle Moder Jords skapninger er i slekt. Vi føler derfor ett sterkt ansvar for våre medskapninger og jorden.

Sjamanisme er en 30000 år gammel åndelig praksis hvor man bruker transeteknikker for å kommunisere med naturkreftene og åndeverdenen."

Om man ønsker, kan man også arrangere dåp, bryllup og gravferd via Sjamanistisk forbund. "

Inne på siden finner man diverse informasjon om forbundet, som er verdt en lesning!

Takk for innspill, H.B.P.

Kom gjerne med flere.

Det skjer MYE mellom himmel og jord!

VÅR KJÆRE NYE FAMILIEMEDLEM,SELMA!

Jeg har ei datter som mistet sin onkel for 3 år siden.. og siden da så ha en liten usynelig venn dukket opp hos henne, Og hun heter visst Selma! og denne "jenta" har blitt som et familie medlem!
Da dette beynte så tenkte vi at: Jaja, alle har vel kanskje en liten fantasivenn som de leker med når de føler seg litt ensomme og savner noen..
Men det utartet seg veldig da en dag vi skulle ut på biltur..
Jeg begynte å rygge bakover og ut mot veien da Julie(som har denne vennen) roper "MAMMA!!VI HAR GLEMT SELMA!! IKKE DRA I FRA HENNE!! HUN STÅR JO PÅ TRAPPE DER, MAMMA! HUN MÅ DA OGSÅ FÅ VÆRE MED!"
Jeg kjente jeg skvatt  no veldig for det var tydelig at vennen hennes virkelig stod på trappe ALENE! og som god mor jeg er så stopper jeg bilen og julie åpner bildøra sånn at Selma kommer seg inn!
Jeg spør om hun er inne så svarer hun,jada nå har hun fått på seg beltet!

Og jeg har mange flere historier:


Mannen min stod å snakket med Julie på rommet sitt da hun plutselig sier:" Pappa du må passe deg for Selma ser ikke Tv`en"!

Julie fortalte at Selma er gjennomsiktig, og lurte da på om det var greit om hun så igjennom henne,om hun fikk lov til det..!
Og vår kjære Selma kommer visst på besøk hver dag men det var visst bare Julie som kunne se henne..

Vi stod på badet en kveld og gjorde barna klare for sengen, da skrur Datteren min på vannet og ser på meg og sier:Selma er tørst skjønner du,mamma!  :)

Og hun dekker på en ekstra middagstallerken da vi skal spise, holder henne i hånden da vi går tur!
Julie hadde ingen fantasivenner i det hele tatt etter at hennes kjære og nære onkel døde..!


       
BARNAS ÅPENHET!

Den første hendelsen som skjedde med datteren vår var da vi kjørte forbi Kilde gjestegiveri,jeg var på vei til barnehagen da Julie utbryter, Mamma, hvorfor sitter hun dama på trappa der? hun ser så lei seg ut,sier julie!
Og jeg titter bort og ser ingenverdens ting..
Hvor da?,spør jeg!
DER;MAMMA!! ser du henne ikke??, sier Julie.
Nei dessverre sier jeg da!
og da forteller hun hvordan hun ser ut og åssen kjolen hun har på seg,og den var hvit og gul, og hår fargen visste hun også, og hun satt på trappa og gråt fordi hun savnet mannen sin,og hun hadde heller ingen bein!
Hun ble temmelig oppgitt og irritert på meg over at jeg ikke kunne se denne damen!
Og da var hun bare 4 år!!
Jeg fikk ganske bra med gåsehud resten av turen ja!

ÅNDELIG AKTIVITET!

Ja der skjer utrolig mye i huset vårt! Og alt dette har skjedd etter at jeg mistet broren min for 3 år siden.

Vi kjenner hans nærvær.. vi hører at han setter seg i sofaen ved siden av oss.. (det er det mest mannen min som hører, og det meste som skjer her ved lyder å slik er det han som hører,selv om vi er i samme rommet når det skjer noe)..

Plutselig kommer tomme brusflasker farende bortover gulvet i veldig stor fart uten at det er noen der!

Og en ting har jeg lyst til å dele med dere: en morgen da jeg kjørte barna i barnehagen så dro jeg hjem etterpå å la meg litt igjen siden hadde fri, og før jeg hadde rukket å sovne så hørt jeg det pustet rett ved siden av meg..
Og jeg må nevne det at jeg var helt alene i huset! men jeg ble ikke redd slik jeg vanligvis hadde vært.. men jeg smilte og tenkte:Ja du er her du bror, på besøk for å se om oss! <3

Da vår yngste datter ble født og jeg lå på sykehuset,ca dag nr 2. og jeg hadde henne mine armer og vi var helt alene i sykehusrommet, så kjente jeg klart og tydelig en hånd som strøk meg over håret! jeg reagerte ved å smile og felle noen tårer og si tusen takk Stig Atle for at du er her å ser ditt andre onkelbarn kom til verden! (han døde 4 mnd før hun ble født).


Ja det er VELDIG TYDELIG at det er mye mellom himml og jord! <3

En fjær fra en nær?

Heidi  har skrevet dette innlegget på en alternativside på facebook. Jeg har fått lov til å dele det her. Vi vil gjerne høre hva andre sier om dette. :-) Takk for at jeg fikk dele, Heidi.

"Etter vi hadde kommet tilbake fra juleavslutning på skolen 

så fant julie en liten fjær under stuebordet.... hvordan har 

den havnet hit spurte datteren min meg om... og fortalte 

henne at kanskje det hadde vært en engel her å besøkt oss 

og lagt igen en liten fjær som en minne! jeg sa det uten å 

tenke på hva vi snakket om noen timer tidligere..nemlig at 


hun savner onkelen sin og kunne ønske han var der og at 

det var lenge siden hun hadde vært sammen med han, selv 

om hun hadde han inni hjerte sitt,sa hun... ♥ 


Noen som har noen tanker rundt dette om denne fjæren 

som plutselig dukket opp under stuebordet..??"

Illustrasjonsfoto: Elin

Regresjon

Regresjon 


Hva er regresjon
Regresjon er en tilbakeføring av sinnet til tidligere hendelser ved hjelp av ulike teknikker. Denne terapiformen bygger på antakelsen om at alt man har opplevd tidligere, ligger lagret på det ubevisste planet og kan hentes fram igjen. Det gjelder selv om man har glemt eller fortrengt det som har skjedd.

Hvor langt tilbake i tid
En person kan i regresjon oppleve å komme tilbake til hendelser fra barndom, fødsel, fostertilværelse eller tidligere liv. Det er naturlig nok omstridt om det virkelig er tidligere liv som oppleves i regresjon. Den enkelte får ta stilling til det i samsvar med sitt eget livssyn.

Hensikten med regresjon
Noen prøver regresjon fordi de ønsker å få innsikt i tidligere liv. Andre prøver regresjon for å få fram i lyset gamle hendelser som er fortrengt, slik at hendelsene kan bli bevisstgjort på nytt og bearbeidet. Bare det å gjenoppleve hendelser fra fortiden kan i seg selv ha en terapeutisk effekt. Det er ofte ikke mulig å si med sikkerhet om opplevelsene i en regresjon er autentiske, men virkningene av regresjonen synes å være uavhengig av det. Erfaringsmessig kommer personen i kontakt med og får bearbeidet problemstillinger som har en klar overføringsverdi til personens nåværende livssituasjon.

Hvordan utføres regresjon
Regresjonsterapeuter benytter ulike teknikker. Det er vanlig å bruke forskjellige former for avspenning av kropp og sinn, for eksempel autogen trening, pusteøvelser eller nedtelling. Belysningen i rommet er gjerne dempet, og noen terapeuter benytter også avslappende bakgrunnsmusikk.Terapeuten gir veiledning og stiller ofte spørsmål underveis i prosessen. Det er en nokså vanlig oppfatning at man må bli hypnotisert for å kunne gå inn i en regresjon, men det er ikke tilfelle.

Hva skjer under regresjon
Den som ledes gjennom en regresjon, vil som regel ha en opplevelse av å være to steder på en gang: i rommet sammen med terapeuten, og i kontakt med tidligere hendelser som utspiller seg på det indre planet. Kontakten med de tidligere hendelsene kan innbefatte bilder, lyd og kroppslige fornemmelser. Noen opplever scener og historier som er sterke og klare, mens andre har vagere opplevelser. Merk: Terapeuten kan sjelden forutsi hva en person vil oppleve under en regresjon. Noen ganger kan regresjon føre til at man kommer i kontakt med hendelser som vekker sterke følelsesmessige eller kroppslige reaksjoner. Personer i psykisk ubalanse bør ikke foreta regresjoner.

Kilde: Anne Helene Grøntoft , veileder i selvutvikling
(Aurora Senter for bedre livskvalitet)  

KLIPPET OG LIMT. FUNNET PÅ SIDEN "ALTERNATIVMEDISIN I NORGE"

Det vil komme mer her om emnet, dette er for å definere begrepet osv litt. :-)

Vil du se andre dimensjoner eller kanskje dine hjelpere?

Synskepeggy la ut dette innlegget på bloggen sin for noen dager siden. Jeg har fått lov å låne det til denne bloggen. Innlegget gjengis i sin helhet her:

Sitat:

"Er du klar for å se andre dimensjoner og kanskje dine hjelpere ?

• 15.11.2012 kl.23:17 

Det er en ting jeg har lært meg gjennom livet og det er at når man er klar for å lære så kommer læreren.

Og læreren kommer på de mest utrolige vis.Kanskje det er denne bloggen som skal lære mange og denne bloggeren har selv lært av sin lærer (mester).

Det handler om å dele kunnskapen man har fått.De som hører og er klar,får det til med letthet,de andre må vente enda en liten stund,være tålmodig og prøve igjen og igjen.Enkle teknikker og "verktøy" deles med rund hånd i håp om at så mange som mulig vil bruke dem.

Er du klar nå, for å åpne ditt tredje øye,få kontakt med andre dimensjoner og kanskje få et glimt av deg selv fra et eller flere tidligere liv,så kan vi begynne :

Sett deg på en stol fremfor et speil,ikke for langt i fra.Prøv å sitt slik at lyset kommer bak deg.Se på deg selv i speilet og konsentrer deg om punktet midt mellom øynene,sånn ca der det tredje øyet sitter.La øynene gli lett ut av fokus så det føles som om du ser med det tredje øyet,for å gjøre det lettere kan du trykke med en finger i pannen,da vil du lettere konsentrere deg om det punktet.Bli sittende sånn.Du vil sannsynligvis se at ansiktet ditt forandrer seg,det er utseendet ditt fra tidligere liv,du vil se at ansiktet er et helt annet,men du vil allikevel vite at det er deg fordi at du vil gjennkjenne enkelte trekk,når du har gjort dette noen ganger vil du kanskje motta informasjon om de tidligere livene i form av bilder,tanker eller omstendigheter.Du vil se auraen din som en gullramme eller lys rundt deg,det er jo det vi alle er - lys.Du vil se konturer av personer rundt deg,bak deg eller på hver side og du vil være i stand til å gjennkjenne dem,det er dine hjelpere.

Man kan også prøve å gjøre det sammen med en annen.Da sitter den ene mot en lys vegg mens den andre bruker den samme teknikken,men husk da at alt man ser og all informasjon man får er til en annen enn deg selv.Når den andre bruker teknikken på deg vil det man ser og informasjonen man får være til deg.Det kan være en fordel å gjøre det i selskap med en annen,man får delt informasjon,utvekslet erfaringer og følelser med en gang,med en som,forhåpentligvis,har opplevd akkurat det samme.Jeg foretrekker å gjøre denne teknikken for meg selv.

Bruk den tiden du føler at du trenger,du vil kjenne på deg når du er ferdig.Neste gang du prøver vil du sitte lenger,og neste gang du prøver vil du sitte enda lenger..Om du faller ut av det så gjør det ingenting,bare konsentrer deg på nytt om punktet i pannen,øynene ut av fokus osv,du kommer raskt inn i det igjen.

Masse lykke til :)) Hilsen synskepeggy."

Spennende???!!!

 Takk for at jeg fikk dele det her, Peggy. :-) 

Hjelp!

Nå har jeg laget en side for bloggen på Facebook.
Og bare jeg husker hvordan blir det link herfra og dit også. :-)
Det ranglet på endel folk der, så nå
HÅPER jeg at det er flere som vil være med å dele sine historier her på bloggen.
Dere trenger ikke å ha opplevd mye, dere trenger ikke være sikre på hva dere har opplevd,
dere trenger ikke engang å ha opplevd noe "mystisk" . Det er nok å være interessert i det.
Hadde vært morsomt å få igang noen diskusjoner her inne også, så bare kom med påstander
i hytt og pine.
Vi trenger også bokanmeldelser.

Kort sagt, bidra med hva du vil, bare det har noe med det litt mystiske, alternative, mer-mellom-himmel-og-jord, "overnaturlige" å gjøre.

Sånn kan dere bli skribenter/bidragsytere her:

* Send meg en mail (skromtnisse@hotmail.com)med beskjed om at du vil være medskribent. Jeg sender deg da en invitasjon på mailen din, og du oppretter brukernavn her inne. Du kan da lage innelgg direkte. :-)

*Legg igjen mailadressa di i kommentatorfeltet her. Samme prosedyre som om du sender meg den på mail.

*Send meg en mail der du forteller din historie. Jeg lager et innlegg for deg her på bloggen.



Bli med a!