med varm mjølk og hembakt kakuskive med sirup på.
Næmmen, du har da hørt det så mange gonger før, prøvde a bæssmor seg.
Men je ga meg itte så lett..
Jammen bæssmor, førtæl likavæl a, ba je.
Og a bæssmor ga etter.
A Pauline, hu SÅG hu, sa a bæssmor.
Å såg hu a, sa je.
Enda je hadde hørt historien mange gonger før,
akkurat som a bæssmor hadde sagt.
A bæssmor tørke henda på forkle, gikk endelig vekk fra ovnen og kom og sætte seg med meg ved bordet.
"Hu såg ting som itte andre såg hu", fortsatte a bæssmor, "hu flaug rundt på stella i Romedal da je var lita. Hu kom åt øss og, og fekk kaffe etter at a hadde arbe før øss.
Da a var ferdig med å drekke kaffen så spådde a i kaffegruten tel dom andre rundt bordet. Å ja, hu såg mye rart i gruten a Pauline."
Spådde a bære i kaffegrut a, spurte je, når a bæssmor vart stille og tenksom.
Nei, du vet, hu såg ting uten å sjå i gruten og hu. En gong a var åt øss så såg a på meg, og så sa a:
"Du kjæm tel å få brev med utenlanske frimerker på snart du". (A bæssmor drog inn læppen og lespe da hu sa oppatt etter Pa auline. Hu var visst tannlaus der a for omkring.) Du kæn skjønne, ælle gliste bære ta DEN spådommen, en jintunge fekk da itte brev fra utlandet på den tia. Men a Pauline fekk rett hu, etter noen dager fekk je brev fra onkel'n min i Amerika.
"Og en gong a var på fæstlokalet så vart a blek, og gikk ut.
Nåen kara gikk etter og spørte om det var noe gæli med a.
En må passe på'n aen, vet du.
A Pauline sto bære blek utafor lokalet, og så sa a:
-Nå såg je nåe fælt nå!
Je såg'n Ole på Rognstad dænse med ei svart kappe rundt seg.
Da er det snart slutt for han. Nei og nei.-
Og nåen vikur etter så vart'n onkel Ole sjuk og dødde."
-Ja'n far bære blæs ta dom som tala om a Pauline han. Slikt trudde'n itte på, sa a bæssmor. Men en dag forsvænt det en kalv frå'n. Og det vart lett og lett, mange kara gikk i timesvis før å finna denna kalven. Dom hadde inga lykke med seg. Så'n far måtte krype tel korset og besøke a Pauline.
"Kælven din står inni et snar," sa a Pauline, og så førtælte hu han hen dom måtte gå. Og'n far i vegen att, og jammen fænt'n kælven, akkurat der a Pauline sa'n var. Etter dæ sa itte'n far noe da a Pauline vart nævnt.
Og dermed var visst pausa hennes bæssmor ferdig, og hu gikk tel ovnen att, mat måtte tel, og ikke så lite om dagen heller...
PUBLISERT OGSÅ PÅ BOGGEN "bare lille elin"
Ønsker deg en fin uke :)
SvarSlettKlem
Ellen S
Tusen takk, ha en fin helg.
Slett