En fjærlett historie..

Nå skal jeg fortelle en historie om fjær. Etter endel oppfordringer. Jeg er generelt skeptisk, men la gå, jeg kan fortelle historien fra ende til annen likevel. Here we go:

bilde: wikipedia

En dag i høst møtte jeg for første gang en "ny" kusine. Vel, helt fersk var hun ikke, men ny for meg. ;-)  Vi hadde etterhvert blitt venner på FB, og funnet ut at vi nok hadde ganske mye til  felles i tillegg til genene.

Dermed ble det et møte. En av stedene vi besøkte under dette møtet var en steinring. 

Der var det plutselig masse fjær rundt omking. Min kusine spør da meg: "Hva tenker du om at det er så mange fjær her?". Jeg hadde ikke lagt merke til dem engang, men så meg rundt, og joda, det var dunfjær både her og der rundt oss. Så jeg svarer: "Jeg tenker at det har vært en fugl her og røtet". Jepp, der har du meg. :-D Hun hadde nok en litt annen oppfatning av hva og hvem de fjærene kom fra.. Når vi gikk fra stedet fant vi flere fjær nedover stien der vi hadde kommet. Hun la merke til dem alle, jeg så vel bare noen få av meg selv. Jeg luktet faktisk på et-par for å bevise at det luktet fugl, fugl og intet annet enn fugl. Vel..det luktet i grunnen mer sau. :-D

bilde: skittfiske.no

Min kusine og jeg snakket endel om fjær, og det viste seg at hun fant fjær hjemme hos seg rett som det var. Jeg fant aldri noe slikt. Bortsett fra om det var dunputer eller noe slikt i nærheten da. Vi ble ikke enige om det her med fjær, men jeg begynte å se katter "overalt". Katter er viktige for meg.
Etterhvert "spurte" vi på hver vår kant om jeg kunne få se en fjær, hun for å bevise at det ville dukke opp, og jeg for å bevise at det ikke ville dukke opp. Nevnte jeg at vi nok er noe sta begge to!? ;-)

Noen dager gikk, og jeg så bare katter fortsatt. Ingen fjær kom dalende min vei. Før jeg en dag var hos en nær slektning av oss begge. Der er det en ytterst striglet plen, nesten helt fri for blader osv selv om det var høsten. Det var fint vær denne dagen, så vi ble enige om å sitte ute, selv om det var noe utpå høsten. Slektningen gikk for å finne hagemøbler, og min mor som var med slo følge med henne. Plutselig dukker dette synet opp foran føttene mine:

Ja, jeg sendte den til hun som jeg har felles besteforelder med, og hun var selvfølgelig overbevist om at den var til meg. Jeg var vel ikke riktig så overbevist, men det var moro likevel.

Rett etter dette begynte en venninne å snakke om fjær både her og der. Så skrev min og min "nye" kusienes felles tremenning dette på en FB-side. Og som ikke det var nok slo en god venninne av en god venninne til med dette innlegget på bloggen sin. (Mima blogg)

Om alt dette har klart å "omvende" meg.. vel.. jeg er skeptisk fortsatt..

Hva tror dere andre?

(jada, du kan få komme med dine teorier, TES.. ;-) )