Vårjevndøgn

Sakset fra facebook, lagt ut av "Den lille Arkana":


"

Den Lille Arkana

I dag er det vårjevndøgn!

Vårjevndøgn markerer balansepunktet mellom de lyse og mørke kreftene i universet - det er døgnet hvor dag og natt er like lange.

Naturen rundt oss er basert på polariteter - dag og natt, flo og fjære, vinter og sommer, og siden vi er en del av naturen kan vi gå ut i fra at det samme gjelde for våre liv, både på det ytre og det indre plan.

Vår frihet vil til syvende og sist handle om å gjenvinne balanse og en evne til å åpne opp for øyeblikket og akseptere virkeligheten slik den er.

Vårjevndøgnet minner oss om viktigheten av å akseptere lys og mørke- både i oss selv og i andre. La denne dagen inspirere deg til å være i kontakt med alt det du er, og se hvordan balansen finner sted i ditt liv!

Illustrasjon av Josephine Wall.

www.lillearkana.no     "

Og på TROLL I ORD er det også skrevet en god del om dette. <---link

Hjertekattesymbol?

SE! Du har et møkkhjerte på støvlen din, ropte min sønn.

Ja så sannelig sa de andre som var der. 

Men.....

det er da vitterlig

en katt?! ;-)

Det er vel litt slik at når man er opphengt i et symbol,

så ser man mye av det. 

Også der andre kanskje ser noe annet.

Eller hva? 

Her er mitt innlegg om mine overaltkatter.

Hvordan symboler ser du?

En katt her, og en katt der, og en katt der som ingen katt er...

Noen ser usedvanlig mange hjerter. 

Andre ser mange fjær.

Noen legger merke til mange øyenstikkere,

andre ser masse sommerfugler.

Da mener jeg både det som er der, 

og steiner, kvister, flekker, skyer som ligner på det hver enkelt ser.

Alt dette mener og tror jeg er symboler for hver enkelt. 

Jeg ser katter.

Usedvanlig mange katter. 

På spesielle dager yrer det omtrent av katter. 

Virkelige katter, og ting som ligner på katter.

Om noen får noen kontakt med denne, så si i fra.
Det får ikke jeg.

Den dagen min kusine hadde en stor operasjon på gang

så jeg til og med en katt som ikke var der. 

Midt i ingenting så jeg en stor koksgrå katt som gikk over veien.

Den kom fra brøytekanten på den ene siden,

og hoppet oppi brøytekanten på den andre siden av veien.

Det var dyp, råtten snø på stedet, siden dette var i vår.

Jeg skulle vise guttungen katten, som jeg regnet med satt

like bak brøytekanten, for så å kravle seg på veien når vi 

hadde kjørt forbi.  

Vi stoppet på stedet der katten gikk over. 

Der var det ingen katt. Og ikke spor i brøytekanten.

Ikke hull etter poter, eller som jag hadde forventet: Hele katten. 

Jeg gikk ut av bilen, og så både litt lenger fram og litt lenger bak,

i tilfelle jeg hadde bommet litt på stedet.

Men nei, ingen katt. 

Jeg har sett etter den siden også, men aldri sett den mer. 

Hvorfor ser jeg disse kattene?

Noen som har noen teorier?

Engebrekt

Jeg fant et godt skrevet og koselig (på sin måte)
innlegg om et spøkelse her hos effjusikay.
Og jammen fikk jeg lov å linke til det fra her. 

Ta en kikk, og hils på Engebrekt. 

:-)

LINK HER!!

Hjelpsom bestemor

Pappa har satt opp et stabbur på hjemme hos seg der han har alt "dill og dall" han samler på. Der overnattet jeg og guttungen en natt i vår. For første gang skulle vi sove i samme seng hele natta, og det var ikke bare lett for en på fire å roe seg med da. Jeg begynte å kjenne meg utrolig sliten i hue selv om det var nokså tidlig. Skravla gikk på guttungen og han sang og koste seg, så det var ikke at han var umulig som gjorde meg helt ør i hue.(ME) Så jeg lå nå der da. Kunne jo ikke klage på ham når han var i det humøret.  Plutselig begynner det å lukte en svak lukt av "bestemor". En blanding av sterilan og roseparfyme. Guttungen sier med ett med høy stemme: "Har du enda itte fått lagt deg?" (han sier vanligvis ikke, og ikke ITTE). Dermed puster han ut og sovner.  . Roselukta blir sterkere og sterkere, og jeg sier takk for hjelpa, og for at hun kom og så om oss. Så forsvinner lukta igjen. Dermed våkner han igjen, har drømt et eller annet han må fortelle.  Og setter igang med skravling igjen. Tror du ikke lukta kom sterkt tilbake du da, og han sovnet, og sov til det ble morgen. I fremmed seng på fremmed sted og ved siden av meg.  

Bestemor ordner fortsatt opp. :-)

Koselig, syns jeg.

Vi har fått katt!

Det er bare det at jeg ikke kan se denne katten..... Men min datter på 2 år ser den! Hun hang ut av sengen sin en kveld og sa: 'Se mamma! Kattepusen skal sove hos meg.'  'Hæ? Katt?' sa jeg før jeg fikk tenkt meg om og fikk bekreftet at ja selvsagt skal katten sove her i natt.

Jeg tenker det er samme katten som samboeren min har i senga om natta, han kjenner at det er noen som tråkker rundt på han når han sover. Godt det er en allergivennlig katt da, for han tåler nemlig ikke katter.

Mammabesøk ~en tilsendt historie.

Hei her er en episode som er nylig opplevd. Jeg er en person som ikke ser det unaturlige rundt 
meg men jeg lukter og kjenner. Det var natt til mandag og klokka var ca.03 natten. Det hender ofte at jeg våkner den tiden på døgnet av ett eller annet. Det er blitt meg fortalt at det er bare hjelperne min som er innom. Jeg våkner og ser på klokka, konstaterer at den er so vanlig rundt tre. Snur meg mot vinduet for å legge meg bedre til rette da jeg jeg kjenner en sterk lukt som jeg drar kjensel på.. Det lukter mamma. Lukten er ikke å ta feil, en duft av Chanel.. Jeg trekker på smilebåndet og tenker ja ja, du må sjekke om alt er bra, alt er bare bra sier jeg inni meg. Lukten blir straks borte og jeg kan snu meg mot min kjære å prøve å sovne igjen. Dagen etter våkner og det er ingen snev av Chanel lukt på soverommet. På en måte så er det godt å få disse påminnelsene men samtidig så lurer man på om man er riktig klok. Jeg tror at det er mang som opplever lignende ting men de stenger for dem. Hva som er riktig og galt er ikke godt å si, men for meg så har det vært godt å akseptere at jeg føler og lukter det jeg gjør.

Hilsen

Marie

Tusen takk igjen Marie! Så koselig at noen vil dele sine opplevelser her på bloggen. :-)