A Pauline, del 2

Jeg skrev om Pauline for en god stund siden.
Historiene om henne er noe som alltid har fascinert meg veldig mye.
Jeg ble mange og førti før jeg fant ut hva hun het til etternavn,
det sto i ei bok jeg "Tilfeldigvis" kikket i .

I helge skulle vi på et stort loppemarked i nærheten.
Det føltes uoverkommelig.
Guttungen gikk med på å dra på et garasjesalg litt nærmere i steden.

Vi gikk inn, og det første jeg legger merke til er et lite bilde på et bord.
Rusler bort, og det er et avisutklipp-bilde av selveste Pauline.
Med etternavn.
Jeg måtte jo spørre om det virkelig var riktig, og han visste om hennes evner og bekreftet at joda, dette var hans oldemor Pauline.

Rart.
Verden er ikke stor.

Så nå lurer jeg på.. hvorfor fant jeg plutselig dette bildet....

Ghostbusters...

Vi var fem venninner som en dag satt og hadde vårt sporadiske kaffetreff. Plutselig forteller ei om en drøm hun hadde om en kjellertrapp. Hun beskriver drømmen nøye, det handlet om et barn som glad lekte i kjelleren, hun så skyggen i drømmen, i drømmen så hun ned trappa, og plutselig kikket barnet på henne og så henne rett i øynene. Selv om drømmen egentlig ikke var skummel syntes hun den var ekkel på en måte, og tenkte på den når hun våknet.

En av oss andre spør om detaljer ang. trappa og hva hun ser av rommet, osv, og så sier hun: Det høres ut som min kjeller... Vi har fra kaffeslabberaser før hørt om at det er en liten gutt i huset hennes som prøver å få kontakt med henne, men vi andre har ikke vært hos henne før.

Vi ble raskt enige om at vi skulle ta turen til hun med kjelleren. Så i fire biler kjører vi da i kolonne gjennom et lite tettsted fra den ene enden til den andre. Ghostbbusters-sangen jomet i hodet mitt der jeg kom bakerst i kolonnen. Dette var moro.

Vi kom inn og tok oss en runde i huset. Noen av oss merket en tung atmosfære, jeg ble tung i hodet, men sa ikke noe om det til de andre, man innbiller seg jo så mye rart.

Huseier og drømmeren åpnet døra til kjelleren, og det eneste vi andre hørte var et stort GIIIISP fra drømmeren. Det var dette hun hadde sett i drømmen. Vi var nede i kjelleren, der var det et rom som var vanskelig for noen å være i, uvisst hvorfor, rommet var fint gjort, men...

Resten av huset ble gjennomfølt, og noen steder fikk flere av oss ilinger i armer/bein osv.

Til slutt satte vi oss i stua, tente et lys og prøvde å få kontakt med "den lille gutten". Lyset blafret når vi (drømmeren) framførte forskjellige spørsmål, og vi tok dette for ja eller nei. :-) Lyset sto nede i et glass og flammen kunne ikke blåses hit og dit.. men.. Drømmeren fikk følelse av at gutten ble syk og døde og at hans mor pleiet ham i et lite mørkt rom. Det var ikke strøm eller vann der, men hun bar inn vann til et vaskefat som hun brukte vann fra til å tørka ham på pannen og ellers på  kroppen. Drtømmeren finn opp "1700-tallet", og jeg fikk det for meg at han var 6 år når han "snakket" med oss. Han het noe på K sa "lyset".

Det ble forsøkt å føre ham inn i lyset, men han er der ennå, om enn i noe mindre grad enn før. Det må sies at det var første forsøk på overføring. Spennende.

I følge kirkebøkene bodde det en gutt på området et sted, det er et ganske stort område så vi vet ikke om det er nøyaktig dette stedet det står om. Denne gutten har et navn på C som uttales K, og han ble 6 år og døde  i 1769..........

Kan det være ham, mon tro?

Pauline, hun som så mer enn andre.

Førtæl meg om a Pauline a bæssmor, ba je der je satt ved kjøkkenbodet hennes bæssmor
 med varm mjølk og hembakt kakuskive med sirup på.
Næmmen, du har da hørt det så mange gonger før, prøvde a bæssmor seg.
Men je ga meg itte så lett.. 
Jammen bæssmor, førtæl likavæl a, ba je.
Og a bæssmor ga etter. 

A Pauline, hu SÅG hu, sa a bæssmor.

Å såg hu a, sa je. 
Enda je hadde hørt historien mange gonger før,
akkurat som a bæssmor hadde sagt. 

A bæssmor tørke henda på forkle, gikk endelig vekk fra ovnen og kom og sætte seg med meg ved bordet.

"Hu såg ting som itte andre såg hu", fortsatte a bæssmor, "hu flaug rundt på stella i Romedal da je var lita. Hu kom åt øss og, og fekk kaffe etter at a hadde arbe før øss. 
Da a var ferdig med å drekke kaffen så spådde a i kaffegruten tel dom andre rundt bordet. Å ja, hu såg mye rart i gruten a Pauline."

Spådde a bære i kaffegrut a, spurte je, når a bæssmor vart stille og tenksom.


Nei, du vet, hu såg ting uten å sjå i gruten og hu. En gong a var åt øss så såg a på meg, og så sa a:
"Du kjæm tel å få brev med utenlanske frimerker på snart du". (A bæssmor drog inn læppen og lespe da hu sa oppatt etter Pa auline. Hu var visst tannlaus der a for omkring.) Du kæn skjønne, ælle gliste bære ta DEN spådommen, en jintunge fekk da itte brev fra utlandet på den tia. Men a Pauline fekk rett hu, etter noen dager fekk je brev fra onkel'n min i Amerika.



"Og en gong a var på fæstlokalet så vart a blek, og gikk ut.
 Nåen kara gikk etter og spørte om det var noe gæli med a. 
En må passe på'n aen, vet du. 
A Pauline sto bære blek utafor lokalet, og så sa a:
-Nå såg je nåe fælt nå!
Je såg'n Ole på Rognstad dænse med ei svart kappe rundt seg. 
Da er det snart slutt for han. Nei og nei.-
Og nåen vikur etter så vart'n onkel Ole sjuk og dødde."

Nå hadde a bæssmor virkelig kømmi i gang med historia sine, så je fekk høre om folk som kontakte a Pauline for å finna dyr som hadde værti borte, folk som vart spådd både det ene og andre i gruten og tel og med folk som var borte fant a visst. 

-Ja'n far bære blæs ta dom som tala om a Pauline han. Slikt trudde'n itte på, sa a bæssmor. Men en dag forsvænt det en kalv frå'n. Og det vart lett og lett, mange kara gikk i timesvis før å finna denna kalven. Dom hadde inga lykke med seg. Så'n far måtte krype tel korset og besøke a Pauline. 
"Kælven din står inni et snar," sa a Pauline, og så førtælte hu han hen dom måtte gå. Og'n far i vegen att, og jammen fænt'n kælven, akkurat der a Pauline sa'n var.  Etter dæ sa itte'n far noe da a Pauline vart nævnt. 


Og dermed var visst pausa hennes bæssmor ferdig, og hu gikk tel ovnen att, mat måtte tel, og ikke så lite om dagen heller...

Jeg har i løpet av de siste årene endelig fått visst hvem denne Pauline var. :-) Hun er også nevnt i "Gammalt fra Stange og Romedal" en gang på 1990-tallet. Der står det at hun bodde med mann og barn i Romedal, og at hun var rundt omkring og vasket for folk. 


PUBLISERT OGSÅ PÅ BOGGEN "bare lille elin"

Vårjevndøgn

Sakset fra facebook, lagt ut av "Den lille Arkana":


"

Den Lille Arkana

I dag er det vårjevndøgn!

Vårjevndøgn markerer balansepunktet mellom de lyse og mørke kreftene i universet - det er døgnet hvor dag og natt er like lange.

Naturen rundt oss er basert på polariteter - dag og natt, flo og fjære, vinter og sommer, og siden vi er en del av naturen kan vi gå ut i fra at det samme gjelde for våre liv, både på det ytre og det indre plan.

Vår frihet vil til syvende og sist handle om å gjenvinne balanse og en evne til å åpne opp for øyeblikket og akseptere virkeligheten slik den er.

Vårjevndøgnet minner oss om viktigheten av å akseptere lys og mørke- både i oss selv og i andre. La denne dagen inspirere deg til å være i kontakt med alt det du er, og se hvordan balansen finner sted i ditt liv!

Illustrasjon av Josephine Wall.

www.lillearkana.no     "

Og på TROLL I ORD er det også skrevet en god del om dette. <---link

Hjertekattesymbol?

SE! Du har et møkkhjerte på støvlen din, ropte min sønn.

Ja så sannelig sa de andre som var der. 

Men.....

det er da vitterlig

en katt?! ;-)

Det er vel litt slik at når man er opphengt i et symbol,

så ser man mye av det. 

Også der andre kanskje ser noe annet.

Eller hva? 

Her er mitt innlegg om mine overaltkatter.

Hvordan symboler ser du?

En katt her, og en katt der, og en katt der som ingen katt er...

Noen ser usedvanlig mange hjerter. 

Andre ser mange fjær.

Noen legger merke til mange øyenstikkere,

andre ser masse sommerfugler.

Da mener jeg både det som er der, 

og steiner, kvister, flekker, skyer som ligner på det hver enkelt ser.

Alt dette mener og tror jeg er symboler for hver enkelt. 

Jeg ser katter.

Usedvanlig mange katter. 

På spesielle dager yrer det omtrent av katter. 

Virkelige katter, og ting som ligner på katter.

Om noen får noen kontakt med denne, så si i fra.
Det får ikke jeg.

Den dagen min kusine hadde en stor operasjon på gang

så jeg til og med en katt som ikke var der. 

Midt i ingenting så jeg en stor koksgrå katt som gikk over veien.

Den kom fra brøytekanten på den ene siden,

og hoppet oppi brøytekanten på den andre siden av veien.

Det var dyp, råtten snø på stedet, siden dette var i vår.

Jeg skulle vise guttungen katten, som jeg regnet med satt

like bak brøytekanten, for så å kravle seg på veien når vi 

hadde kjørt forbi.  

Vi stoppet på stedet der katten gikk over. 

Der var det ingen katt. Og ikke spor i brøytekanten.

Ikke hull etter poter, eller som jag hadde forventet: Hele katten. 

Jeg gikk ut av bilen, og så både litt lenger fram og litt lenger bak,

i tilfelle jeg hadde bommet litt på stedet.

Men nei, ingen katt. 

Jeg har sett etter den siden også, men aldri sett den mer. 

Hvorfor ser jeg disse kattene?

Noen som har noen teorier?

Engebrekt

Jeg fant et godt skrevet og koselig (på sin måte)
innlegg om et spøkelse her hos effjusikay.
Og jammen fikk jeg lov å linke til det fra her. 

Ta en kikk, og hils på Engebrekt. 

:-)

LINK HER!!