Vil du se andre dimensjoner eller kanskje dine hjelpere?

Synskepeggy la ut dette innlegget på bloggen sin for noen dager siden. Jeg har fått lov å låne det til denne bloggen. Innlegget gjengis i sin helhet her:

Sitat:

"Er du klar for å se andre dimensjoner og kanskje dine hjelpere ?

• 15.11.2012 kl.23:17 

Det er en ting jeg har lært meg gjennom livet og det er at når man er klar for å lære så kommer læreren.

Og læreren kommer på de mest utrolige vis.Kanskje det er denne bloggen som skal lære mange og denne bloggeren har selv lært av sin lærer (mester).

Det handler om å dele kunnskapen man har fått.De som hører og er klar,får det til med letthet,de andre må vente enda en liten stund,være tålmodig og prøve igjen og igjen.Enkle teknikker og "verktøy" deles med rund hånd i håp om at så mange som mulig vil bruke dem.

Er du klar nå, for å åpne ditt tredje øye,få kontakt med andre dimensjoner og kanskje få et glimt av deg selv fra et eller flere tidligere liv,så kan vi begynne :

Sett deg på en stol fremfor et speil,ikke for langt i fra.Prøv å sitt slik at lyset kommer bak deg.Se på deg selv i speilet og konsentrer deg om punktet midt mellom øynene,sånn ca der det tredje øyet sitter.La øynene gli lett ut av fokus så det føles som om du ser med det tredje øyet,for å gjøre det lettere kan du trykke med en finger i pannen,da vil du lettere konsentrere deg om det punktet.Bli sittende sånn.Du vil sannsynligvis se at ansiktet ditt forandrer seg,det er utseendet ditt fra tidligere liv,du vil se at ansiktet er et helt annet,men du vil allikevel vite at det er deg fordi at du vil gjennkjenne enkelte trekk,når du har gjort dette noen ganger vil du kanskje motta informasjon om de tidligere livene i form av bilder,tanker eller omstendigheter.Du vil se auraen din som en gullramme eller lys rundt deg,det er jo det vi alle er - lys.Du vil se konturer av personer rundt deg,bak deg eller på hver side og du vil være i stand til å gjennkjenne dem,det er dine hjelpere.

Man kan også prøve å gjøre det sammen med en annen.Da sitter den ene mot en lys vegg mens den andre bruker den samme teknikken,men husk da at alt man ser og all informasjon man får er til en annen enn deg selv.Når den andre bruker teknikken på deg vil det man ser og informasjonen man får være til deg.Det kan være en fordel å gjøre det i selskap med en annen,man får delt informasjon,utvekslet erfaringer og følelser med en gang,med en som,forhåpentligvis,har opplevd akkurat det samme.Jeg foretrekker å gjøre denne teknikken for meg selv.

Bruk den tiden du føler at du trenger,du vil kjenne på deg når du er ferdig.Neste gang du prøver vil du sitte lenger,og neste gang du prøver vil du sitte enda lenger..Om du faller ut av det så gjør det ingenting,bare konsentrer deg på nytt om punktet i pannen,øynene ut av fokus osv,du kommer raskt inn i det igjen.

Masse lykke til :)) Hilsen synskepeggy."

Spennende???!!!

 Takk for at jeg fikk dele det her, Peggy. :-) 

Hjelp!

Nå har jeg laget en side for bloggen på Facebook.
Og bare jeg husker hvordan blir det link herfra og dit også. :-)
Det ranglet på endel folk der, så nå
HÅPER jeg at det er flere som vil være med å dele sine historier her på bloggen.
Dere trenger ikke å ha opplevd mye, dere trenger ikke være sikre på hva dere har opplevd,
dere trenger ikke engang å ha opplevd noe "mystisk" . Det er nok å være interessert i det.
Hadde vært morsomt å få igang noen diskusjoner her inne også, så bare kom med påstander
i hytt og pine.
Vi trenger også bokanmeldelser.

Kort sagt, bidra med hva du vil, bare det har noe med det litt mystiske, alternative, mer-mellom-himmel-og-jord, "overnaturlige" å gjøre.

Sånn kan dere bli skribenter/bidragsytere her:

* Send meg en mail (skromtnisse@hotmail.com)med beskjed om at du vil være medskribent. Jeg sender deg da en invitasjon på mailen din, og du oppretter brukernavn her inne. Du kan da lage innelgg direkte. :-)

*Legg igjen mailadressa di i kommentatorfeltet her. Samme prosedyre som om du sender meg den på mail.

*Send meg en mail der du forteller din historie. Jeg lager et innlegg for deg her på bloggen.



Bli med a!

Småfolk på tape

Et etterhvert gammelt klipp som jeg har lett lenge etter.
Og jammen dukket det opp på facebook idag.


Hva tror dere om dette fenomenet da?

Hvem holdt jeg på å ta med meg?

I sommer lå jeg noen dager ekstra på sykehuset i forbindelse med en fødsel. Jeg ville hjem, var lei folk rundt meg hele tiden og lukta av sykehus syns jeg lå rundt meg som en sky...
Jeg ville bare hjem å være mor.
Det endte med at jeg brukte inngangen på baksiden av sykehuset noen kvelder, bare for å kunne komme meg ut og sitte i ensomhet en liten stund.
Det plaget meg mindre at de eneste stolene der var plassert godt ute av syne og ved kapell inngangen. Jeg tenkte jo en tanke eller to om at jeg kanskje ikke var "alene" i området, men jeg var langt i fra redd der jeg satt og nøt stillheten.
Den tredje kvelden jeg satt der sånn helt for meg selv ble det hele plutselig ubehagelig når jeg skulle gå fram igjen. Jeg fikk en så klar fornemmelse av at noen kom opp bak meg på høyre side og ville gå med meg inn igjen. Følelsen var så sterk at jeg lurte på hvorfor jeg ikke hørte noen skritt bak meg. Jeg kjente personen var der og jeg ble faktisk overrasket da jeg snudde meg og det ble klart for meg at jeg var der helt alene.
Følelsen ble helt borte med en gang jeg kom rundt veggen og var i lampelys igjen.
Det ble den siste kvelden jeg gikk ut der for å sitte helt alene. Jeg kjente på følelsen for min egen del og den skremte meg ikke, men tanken på at jeg kunne dra med meg noen inn igjen på sykehuset og inn på avdelingen for de aller minste og sårbare gjorde at det ble feil for meg.

Holdt jeg på å ta med meg noen inn igjen på sykehuset?
Ombestemte denne noen seg og ble igjen ute?
Eller greide jeg å spærre så raskt at det var jeg som satte igjen denne noen utenfor?

-Astrid.

Dorris og Kvikk, og andre i samme situasjon

Jeg har jo skrevet om  Ragna før her på bloggen.
Jeg har en venninne til som jeg vil presentere her nå.
Kjenner flere som det kanskje kommer noen historier om etterhvert,
men denne gangen handler det om DORRIS.
Dorris er utrolig treffsikker når det gjelder å finne saker og ting vha sitt klarsyn.
Jeg er glad jeg får skrive om henne her, og jeg krysser fingrene for at hun vil skrive litt selv her etterhvert også. Den første historien jeg publiserer om Dorris skjedde for ikke så lenge siden.

 Kos deg med  historien om Dorris og Kvikk: 

Dette er ikke Kvikk. Bildet er lånt fra  hunden.no

Kvikk, en harehund på trening før jakta. Det er den 28. august 2012. Plutselig forsvinner signalene fra peileren og hele bikkja er sporløst forsvunnet. Eieren som hadde ham med til skogs er ute og ser etter hunden hele natta. Eier nr. to setter igang leting morgenen etter. Vi blir etterhvert endel personer som er ute og leter etter Kvikk. Jeg "har med"  Dorris pr. SMS fra midt på dagen.


Hun sender bl.a følgende tidlig i søket:
"Jeg ser et skilt. Det står "skog" og noe mer som jeg ikke ser på det. Jeg ser hunden i lyngen et sted med masse tyttebær. Han er sliten."
Vi prøver å tolke etter beste evne. Ser hun et konkret skilt? Er skiltet et symbol på et sted? Vel.. vi er i SKOGbygdaområdet. Kort vei både til V. SKOGbygd og Ø.SKOGbygd. Like ved SolbergSKOGEN. I tillegg står vi jo selvfølgelig midt i SKOGEN. Det er nok av tolkningsmuligheter med andre ord. Dorris sin samboer melder seg inn i letinga, og han får opp en grusvei, grøft/veikant og vann. Nok en gang nok av muligheter der vi lette. Så vi fortsetter å kjøre SKOGsbilveier noen timer.

Vi sender noen meldiger fram og tilbake, og en annen konkret SMS lyder:
"Han viser meg et lite slags hus. Kanskje en liten koie eller uthus. Det er lyseblått/grått med bølgeblikktak. Om dere ser det så gå inn dit. Han viser meg dette veldig tydelig."
Vi tenker og grubler. Noen av oss er kjent i området, og husker ingen lyseblå/grå koie eller noe slikt uthus. Men vi kjører og leter og tenker. Vi møter "tanta" til Kvikk som også er ute og leter. Snakker en stund med henne, og spør om de har sett noe slikt hus. Det går en liten stund, så sier hun: "Det er beskrivelsen av huset hans hjemme det..." Og det stemmer jo, han har et lite hus på størrelse med en lekestue og det er lyseblå-grått med bølgeblikk. Vi finner vel ut at han sikkert viser det fram fordi det er dit han vil.

Etterhvert gir vi oss og vender nesa hjemover. Andre fortsetter videre. Utpå ettermiddagen får jeg telefon fra eieren om at Kvikk er funnet. I god behold.
Hvor han var?

Her:

På Bekkeskogen.... 

i grøftekanten

langs grusveien.

En av de mest valfartede

TYTTEBÆRSTEDER

på disse trakter.. 

Utrolig, ikke sant!? 

Alt hun/de hadde sagt stemte! 

Dette er endel mil fra der han ble sluppet, så  det ble ikke lett her i det hele tatt. 

Det var rett og slett ingen som tenkte på at han kunne være akkurat der.

Selv om det er i retning "hjem", men langs en helt annen vei. 

Etterlysningen ble lagt ut på FB, så noen kjente ham igjen fra der.

Har man venner som ser mer enn andre, 

og facebook så går det meste bra. 

;-)

Her er det flere som har fått hjelp i det siste:
tv2.no/nyheter
disse kjenner jeg ikke da, men nok en flott hundehistorie. :-)

Flere som har noe å dele ang slike leteaksjoner?

De små sky skyggene

Hva er det? 

De små skyggene? 

De som dukker opp i skogen, 

i huset, på veien, ved siden av veien,

 utenfor huset og i uthusene,

og beveger seg fort fort bortover?

Jeg så en i skogen en gang 

som smatt under (eller bak?) en stubbe.

Kikket overalt, men så den ikke mer. 

Foto:  bare lille elin

En gang fór det en forbi på veien her.

Det så ut som en "dame som skynder seg"

sånn i oppførsel. Du vet..en eldre hastedame? 

Den fløt mer enn den gikk, bare svisj! 

Foro:  bare-lille-elin.

Etter at de hugget skogen bak huset her

var det en periode flere av de inne.

En teori som ble lansert da var at 

de er skognisser, og at oppblomstringa 

inne var for at de lette etter nye steder å bo.

Ikke vet jeg. 

Chr. Kittelsen-nisse

De er som regel veldig små..

i alle fall de jeg ser.

Jeg vil anslå en str som til ca midt på leggen 

på et normalt høyt menneske. (ja, alt er jo relativt)

Noen ganger er skyggene større, 

jeg så en inne som var omtrent 135-140 cm høy. 

(Hadde rotet med noen greier for å få guttungen til å 

sove bedre, så mulig den var der pga det?

Jeg ba det som event var på rommet hans lot ham sove i fred,

og skyggen så jeg kvelden etter, i gangen før rommet hans)

Ja, er det noen som vet noe om disse sky skyggene da??

bilde lånt fra:  dictionary.reference.com

PS: Del og spre bloggen så mye dere kan, hadde vært moro om det ble noen flere skrivere her.. :-) Takk. :-)

Båtturen. (Tilsendt historie!)

Jeg har fått en historie på mail. Hendelsen er fra Rokosjøen i Løten, på ca midten av 1970-tallet. 

Her kommer den:

"Jeg var vel en sånn ca 14 år.  Hadde båten til faderen på Rokosjøen. 10 fot glassfiberbåt med 4hesters motor.

Hadde satt på meg kjole og var på Haverbekkvika.

Det begynte å blåse opp.

 En oppblåsbar båt fløy plutselig avgårde og noen gutter spurte om jeg kunne hente båten deres.  Båten fløy avgårde over sjøen og bort i vika ovenfor Krogstihytta. 

Jeg etter på full speed. Hvite topper på sjøen.

 I den vika er det ekkel gjørmebunn og spisse steiner som står opp av vannet. Fikk tak i båten og tok ut lufta så jeg fikk den i båten min.

 Jeg hadde stoppet motoren og hadde delvis kontroll med steinene. Men da jeg skulle starte fikk jeg ikke det til. Jeg dro og dro i startsnora, båten slo og slo mot steinene. Det skrapte i båten. Bølgene var hvite og det blåste bra.  Jeg var livredd båten skulle bli ødelagt. Det hadde ikke blitt populert for å si det sånn. Redd, sint og fortvilet hopper jeg i sjøen for å holde båten. Opp igjen og dro i snora, ut i sjøen igjen flere ganger. Jeg ser mot himmelen og skriker:

 - Hvis det er noen der får du faen meg hjelpe meg nå.

 

 Det ble blikkstille rundt båten, jeg kom meg opp og motoren startet på første drag. Jeg turte ikke gå rett over sjøen pga bølgene så jeg kjørte mot veien ovnfor Oset. Skulle hentes der også og var redd jeg ikke skulle rekke det. Gutta kom og hentet båten sin og var dritsure for jeg hadde tatt den med dit og ikke kommet til dem.

Så satt jeg der, i våt sommerkjole og undret på hva hadde hent. Ble hentet og båten var like hel.

Så hva var det egentlig som hente der i vika mellom steinene?  :)"

Takk for spennende historie, TES! 

Ja jeg vet ikke hva som hendte, kanskje andre har ideer om det?