torsdag 8. mars 2012

Hjelperen i fjæra

Mange fokuserer i dag på hjelpere. Det sies at alle har en eller flere hjelpere med seg. Ikke vet jeg, men her på øya har vi minst en slik hjelper. Vi kan nok regne med at det er en mann for han er oftest i sving nede i fjæra hvor båtene våre ligger. Tidligere var det også en sjå (sjøhus) der nede. Den ble bygd rundt 1930, på samme tid som husa her.

De første som bodde i huset vårt, besteforeldrene til gubben, merket denne hjelperen ofte. En episode som er blitt gjenfortalt er: En dag det ble meldt ruskevær skulle far sjøl i huset ned og få dratt opp båten. Det er en tung jobb for et menneske alene, men denne dagen gikk det lett som bare det. Han fortalte siden at det hadde føltes som om de var to, men han kunne ikke se noen da.

Den samme hjelperen var nok med meg en dag også. Vi hadde en hel del planker som skulle bæres opp. Og å ta en planke på over 6 meter på skuldra, ja det er ikke lett, den vipper opp både foran og bak. Odin, bikkja vår, gikk som vanlig bak meg og fikk seg nok en liten nesestyver av en urolig planke. Piv, sa det bak meg. Jeg snudde meg, ba bikkja gå foran eller hjelpe til i stedet for å vimse i veien. Bikkja lunta i forveien, men bak meg ble planken plutselig mye lettere å hanskes med. Jeg traska i vei oppover lyngheia. Når jeg kom fram til stabelen, la jeg planken fra meg, snudde meg og takka ut i tomme lufta. At det var noen der kunne jeg kjenne, men det var ingen å se.

Det at vi er helt åpne med at vi tror på dette gjør at jeg har fått høre andre fortelle om slike hjelpere. På naboøya har vi en driftig tenåring. Han elsker å jobbe med henda og er ofte på sjåen for å gjøre forskjellig. Området der de har sjå er kjent for at det spøker der, men det bryr han seg ikke noe om. Snarere tvert om. For han kunne fortelle at han sjelden er alene nedpå der. Ikke at han ser andre, men det er ofte han får hjelp til tunge løft og annet.
Jeg kan nok konkludere med at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Hva kan du?
(innlegget er tidligere publisert på bloggen Hekseliv)

2 kommentarer:

  1. Jeg har kommet til samme konklusjon. :-)

    Det der var jo en temmelig "fysisk" hjelper. Så moro å lese om. :-)

    SvarSlett
  2. Det er så spennende å lese disse historiene dine!

    SvarSlett