torsdag 7. mai 2015

Ghostbusters...


Vi var fem venninner som en dag satt og hadde vårt sporadiske kaffetreff. Plutselig forteller ei om en drøm hun hadde om en kjellertrapp. Hun beskriver drømmen nøye, det handlet om et barn som glad lekte i kjelleren, hun så skyggen i drømmen, i drømmen så hun ned trappa, og plutselig kikket barnet på henne og så henne rett i øynene. Selv om drømmen egentlig ikke var skummel syntes hun den var ekkel på en måte, og tenkte på den når hun våknet.

En av oss andre spør om detaljer ang. trappa og hva hun ser av rommet, osv, og så sier hun: Det høres ut som min kjeller... Vi har fra kaffeslabberaser før hørt om at det er en liten gutt i huset hennes som prøver å få kontakt med henne, men vi andre har ikke vært hos henne før.

Vi ble raskt enige om at vi skulle ta turen til hun med kjelleren. Så i fire biler kjører vi da i kolonne gjennom et lite tettsted fra den ene enden til den andre. Ghostbbusters-sangen jomet i hodet mitt der jeg kom bakerst i kolonnen. Dette var moro.

Vi kom inn og tok oss en runde i huset. Noen av oss merket en tung atmosfære, jeg ble tung i hodet, men sa ikke noe om det til de andre, man innbiller seg jo så mye rart.

Huseier og drømmeren åpnet døra til kjelleren, og det eneste vi andre hørte var et stort GIIIISP fra drømmeren. Det var dette hun hadde sett i drømmen. Vi var nede i kjelleren, der var det et rom som var vanskelig for noen å være i, uvisst hvorfor, rommet var fint gjort, men...

Resten av huset ble gjennomfølt, og noen steder fikk flere av oss ilinger i armer/bein osv.

Til slutt satte vi oss i stua, tente et lys og prøvde å få kontakt med "den lille gutten". Lyset blafret når vi (drømmeren) framførte forskjellige spørsmål, og vi tok dette for ja eller nei. :-) Lyset sto nede i et glass og flammen kunne ikke blåses hit og dit.. men.. Drømmeren fikk følelse av at gutten ble syk og døde og at hans mor pleiet ham i et lite mørkt rom. Det var ikke strøm eller vann der, men hun bar inn vann til et vaskefat som hun brukte vann fra til å tørka ham på pannen og ellers på  kroppen. Drtømmeren finn opp "1700-tallet", og jeg fikk det for meg at han var 6 år når han "snakket" med oss. Han het noe på K sa "lyset".

Det ble forsøkt å føre ham inn i lyset, men han er der ennå, om enn i noe mindre grad enn før. Det må sies at det var første forsøk på overføring. Spennende.

I følge kirkebøkene bodde det en gutt på området et sted, det er et ganske stort område så vi vet ikke om det er nøyaktig dette stedet det står om. Denne gutten har et navn på C som uttales K, og han ble 6 år og døde  i 1769..........

Kan det være ham, mon tro?

tirsdag 27. januar 2015

Pauline, hun som så mer enn andre.

Førtæl meg om a Pauline a bæssmor, ba je der je satt ved kjøkkenbodet hennes bæssmor
 med varm mjølk og hembakt kakuskive med sirup på.
Næmmen, du har da hørt det så mange gonger før, prøvde a bæssmor seg.
Men je ga meg itte så lett.. 
Jammen bæssmor, førtæl likavæl a, ba je.
Og a bæssmor ga etter. 

A Pauline, hu SÅG hu, sa a bæssmor.

Å såg hu a, sa je. 
Enda je hadde hørt historien mange gonger før,
akkurat som a bæssmor hadde sagt. 

A bæssmor tørke henda på forkle, gikk endelig vekk fra ovnen og kom og sætte seg med meg ved bordet.

"Hu såg ting som itte andre såg hu", fortsatte a bæssmor, "hu flaug rundt på stella i Romedal da je var lita. Hu kom åt øss og, og fekk kaffe etter at a hadde arbe før øss. 
Da a var ferdig med å drekke kaffen så spådde a i kaffegruten tel dom andre rundt bordet. Å ja, hu såg mye rart i gruten a Pauline."

Spådde a bære i kaffegrut a, spurte je, når a bæssmor vart stille og tenksom.


Nei, du vet, hu såg ting uten å sjå i gruten og hu. En gong a var åt øss så såg a på meg, og så sa a:
"Du kjæm tel å få brev med utenlanske frimerker på snart du". (A bæssmor drog inn læppen og lespe da hu sa oppatt etter Pa auline. Hu var visst tannlaus der a for omkring.) Du kæn skjønne, ælle gliste bære ta DEN spådommen, en jintunge fekk da itte brev fra utlandet på den tia. Men a Pauline fekk rett hu, etter noen dager fekk je brev fra onkel'n min i Amerika.



"Og en gong a var på fæstlokalet så vart a blek, og gikk ut.
 Nåen kara gikk etter og spørte om det var noe gæli med a. 
En må passe på'n aen, vet du. 
A Pauline sto bære blek utafor lokalet, og så sa a:
-Nå såg je nåe fælt nå!
Je såg'n Ole på Rognstad dænse med ei svart kappe rundt seg. 
Da er det snart slutt for han. Nei og nei.-
Og nåen vikur etter så vart'n onkel Ole sjuk og dødde."
Nå hadde a bæssmor virkelig kømmi i gang med historia sine, så je fekk høre om folk som kontakte a Pauline for å finna dyr som hadde værti borte, folk som vart spådd både det ene og andre i gruten og tel og med folk som var borte fant a visst. 

-Ja'n far bære blæs ta dom som tala om a Pauline han. Slikt trudde'n itte på, sa a bæssmor. Men en dag forsvænt det en kalv frå'n. Og det vart lett og lett, mange kara gikk i timesvis før å finna denna kalven. Dom hadde inga lykke med seg. Så'n far måtte krype tel korset og besøke a Pauline. 
"Kælven din står inni et snar," sa a Pauline, og så førtælte hu han hen dom måtte gå. Og'n far i vegen att, og jammen fænt'n kælven, akkurat der a Pauline sa'n var.  Etter dæ sa itte'n far noe da a Pauline vart nævnt. 


Og dermed var visst pausa hennes bæssmor ferdig, og hu gikk tel ovnen att, mat måtte tel, og ikke så lite om dagen heller...



Jeg har i løpet av de siste årene endelig fått visst hvem denne Pauline var. :-) Hun er også nevnt i "Gammalt fra Stange og Romedal" en gang på 1990-tallet. Der står det at hun bodde med mann og barn i Romedal, og at hun var rundt omkring og vasket for folk. 


PUBLISERT OGSÅ PÅ BOGGEN "bare lille elin"