torsdag 25. april 2013

Mystisk forsvinning

Her er en historie vi har fått tilsendt via Facebook. Marie skriver:

"Min mann er vanligvis en ryddig mann som har orden i sakene sine. Dette er mange år tilbake,  

vi hadde akkurat kommet hjem fra en ferie. Han var utrolig stolt av sine Rey - ban solbriller og 

hadde et flott etui til dem. Vi kom hjem og han skulle som vanlig bruke brillene sine. Tar opp 

etuiet og brillene er borte.Vi leter og leter, men finner dem ikke. Med stor sorg tar han etuiet å 

legger det i kommoden i stua. Med gjevne mellomrom åpner han etuiet for å konstatere at hans 

dyre flotte briller er å blir borte. Han kjøper seg noen billigere briller som passer etuiet og 

begynner å bruke det igjen... Dessverre greier jeg å rygge over disse brillene og etuiet havner 

igjen i kommoden. Påsken året etterpå skal vi rydde litt og kommer da over solbrille etuiet i 

skuffen og han åpner det med sørgelig blikk. Mannen skifter plutselig farge til hvit og deretter 

rød. Der var faktisk brillene hans, de dyre flotte Rey - ban brillene... Dette er en av mange 

lignende historier som har fulgt oss igjennom årene. Ting som har forsvunnet og kommet 

tilbake. I etter tid har vi fått bekreftet at det er en farmor som har spilt oss noen puss oppover 

årene. Hvorfor ja, det er ikke godt å vite. "



Tusen takk  for historien,  Marie! 


mandag 8. april 2013

En liten hilsen...

En fersk liten historie fra livet i Astridhuset.
Det har lenge vært på tide at lille MA fikk eget rom, vi har bare ventet på bedre vær. Huset her er gammelt, og i og med at rommet som har vært tiltenkt vesla ikke har hatt vedfyring har vi drøyd flyttingen.
I går kom den store dagen, og etterhvert som det ble mindre saker og styr kunne jeg endelig se meg ferdig med vasking av rommet. Da hører jeg noen komme listende opp trappa. Jeg tenkte at det var merkelig at gubben skulle komme snikende opp slik, og forberedte meg nesten på at han skulle hoppe frem, men ingen ting skjedde. Etterpå fikk jeg en følelse av at noen fulgte med på det jeg gjorde. Rommet var nesten ferdig møbelert når gubben kom opp for å inspisere og fortelle at vi hadde fått besøk av min mor og far.
Vel nede forteller jeg om opplevelsen til mor hvorpå hun sier, "vet du, det er 17 år siden i dag at farmor døde."
Det hadde jeg ikke tenkt på en gang, jeg visste datoen, men jeg hadde rett og slett ikke tenkt på det.
Skrittene i trappa hørte jeg også på samme tid av døgnet som farmor gikk bort...
Og når jeg nå sitter her og tenker på det, så kom skrittene rett etter at jeg hadde hengt opp gardiner på rommet. Gardinene som en gang ble sydd til farmors kjøkken. :-)
Lille MA har litt av min farmor i seg. Jeg kjenner igjen noen trekk i ansiktet, og andre har også sagt det samme. Jeg velger å tro at Oldemor så etter at jeg gjorde en god jobb i går, så Lille MA skulle være trygg.
Og natta, den har gått veldig greit. Jeg føler meg trygg på at Lille Ma har fått det riktige rommet i huset. <3

-Astrid.