Dorris og Kvikk, og andre i samme situasjon

Jeg har jo skrevet om  Ragna før her på bloggen.
Jeg har en venninne til som jeg vil presentere her nå.
Kjenner flere som det kanskje kommer noen historier om etterhvert,
men denne gangen handler det om DORRIS.
Dorris er utrolig treffsikker når det gjelder å finne saker og ting vha sitt klarsyn.
Jeg er glad jeg får skrive om henne her, og jeg krysser fingrene for at hun vil skrive litt selv her etterhvert også. Den første historien jeg publiserer om Dorris skjedde for ikke så lenge siden.

 Kos deg med  historien om Dorris og Kvikk: 

Dette er ikke Kvikk. Bildet er lånt fra  hunden.no

Kvikk, en harehund på trening før jakta. Det er den 28. august 2012. Plutselig forsvinner signalene fra peileren og hele bikkja er sporløst forsvunnet. Eieren som hadde ham med til skogs er ute og ser etter hunden hele natta. Eier nr. to setter igang leting morgenen etter. Vi blir etterhvert endel personer som er ute og leter etter Kvikk. Jeg "har med"  Dorris pr. SMS fra midt på dagen.


Hun sender bl.a følgende tidlig i søket:
"Jeg ser et skilt. Det står "skog" og noe mer som jeg ikke ser på det. Jeg ser hunden i lyngen et sted med masse tyttebær. Han er sliten."
Vi prøver å tolke etter beste evne. Ser hun et konkret skilt? Er skiltet et symbol på et sted? Vel.. vi er i SKOGbygdaområdet. Kort vei både til V. SKOGbygd og Ø.SKOGbygd. Like ved SolbergSKOGEN. I tillegg står vi jo selvfølgelig midt i SKOGEN. Det er nok av tolkningsmuligheter med andre ord. Dorris sin samboer melder seg inn i letinga, og han får opp en grusvei, grøft/veikant og vann. Nok en gang nok av muligheter der vi lette. Så vi fortsetter å kjøre SKOGsbilveier noen timer.

Vi sender noen meldiger fram og tilbake, og en annen konkret SMS lyder:
"Han viser meg et lite slags hus. Kanskje en liten koie eller uthus. Det er lyseblått/grått med bølgeblikktak. Om dere ser det så gå inn dit. Han viser meg dette veldig tydelig."
Vi tenker og grubler. Noen av oss er kjent i området, og husker ingen lyseblå/grå koie eller noe slikt uthus. Men vi kjører og leter og tenker. Vi møter "tanta" til Kvikk som også er ute og leter. Snakker en stund med henne, og spør om de har sett noe slikt hus. Det går en liten stund, så sier hun: "Det er beskrivelsen av huset hans hjemme det..." Og det stemmer jo, han har et lite hus på størrelse med en lekestue og det er lyseblå-grått med bølgeblikk. Vi finner vel ut at han sikkert viser det fram fordi det er dit han vil.

Etterhvert gir vi oss og vender nesa hjemover. Andre fortsetter videre. Utpå ettermiddagen får jeg telefon fra eieren om at Kvikk er funnet. I god behold.
Hvor han var?

Her:

På Bekkeskogen.... 

i grøftekanten

langs grusveien.

En av de mest valfartede

TYTTEBÆRSTEDER

på disse trakter.. 

Utrolig, ikke sant!? 

Alt hun/de hadde sagt stemte! 

Dette er endel mil fra der han ble sluppet, så  det ble ikke lett her i det hele tatt. 

Det var rett og slett ingen som tenkte på at han kunne være akkurat der.

Selv om det er i retning "hjem", men langs en helt annen vei. 

Etterlysningen ble lagt ut på FB, så noen kjente ham igjen fra der.

Har man venner som ser mer enn andre, 

og facebook så går det meste bra. 

;-)

Her er det flere som har fått hjelp i det siste:
tv2.no/nyheter
disse kjenner jeg ikke da, men nok en flott hundehistorie. :-)

Flere som har noe å dele ang slike leteaksjoner?