søndag 18. mars 2012

Veihjelp i ødemarka

Historien rett under her, den Cassandra skrev om "Hjelperen i fjæra" fikk meg til å tenke på en episode jeg opplevde for mange år siden.

Jeg og min daværende samboer var på vei hjem fra et vennepar av oss. Veien var glatt og øde. Det snødde og blåste. Sjåføren (jeg) var ung og hadde et ganske ferskt førerkort. Passasjeren hadde fått sjenket seg godt. Plutselig står vi i grøfta. Bom fast. Herr. noget beruset kommer seg ut for å skyve bilen, men vi er langt ut i grøfta med alt bortsett fra venstre forhjul. Han skjøv og skjøv.
Plutselig ser jeg i speilet at han retter seg opp,  og står bak bilen og gestikulerer.
Dette var før mobiltelefonenes store inntog, så jeg skjønte ikke hva han holdt på med.
Gjennom det nå åpnede vinduet hører jeg så; "Kom igjen, en-to-treeee". Min eks  tar tak og LØFTER bilen opp på veien igjen. Dette var en mann midt i 20 årene, spinkel og med dårlig rygg. Jeg fryktet for ryggen hans, men han retter seg opp og står bak bilen og prater. Etterhvert kommer han for å sette seg, men blir stående med døra oppe mens han vinker bakover. Jeg var ikke imponert over fylletullet hans, men så sier han: "Det der var jammen noen greie folk, selv om de var litt rare, jeg hadde aldri klart det der alene. Flaks de kom nå!"
Og det hadde han jo rett i, han KUNNE ikke klart å løfte den bilen opp på veien igjen.. eller?
Jeg så jo selvfølgelig ingen, men han kan da ikke ha innbilt seg alt selv om han ikke var helt edru?
Dagen etter snakket han igjen om disse rare folka. Han hadde sagt vi kunne kjøre dem hjem, for det var  ikke hus i mils omkrets der vi sto fast, og de kom jo gående på veien. Da hadde de bare smilt og ristet på hodet. Det siste han hadde sett av dem var at de rundet en sving bak oss, etter at de hadde vinket til ham før han satte seg inn i bilen.
 Han var selvfølgelig veldig forbauset fordi jeg ikke hadde sett noen. De VAR jo der.....?

Hva sier dere?
 Fyllerør? Hallusinasjon? Skognisser? Åndevesner?Hans og/eller mine hjelpere? Annet?
Forklar det den som kan.

torsdag 8. mars 2012

Hjelperen i fjæra

Mange fokuserer i dag på hjelpere. Det sies at alle har en eller flere hjelpere med seg. Ikke vet jeg, men her på øya har vi minst en slik hjelper. Vi kan nok regne med at det er en mann for han er oftest i sving nede i fjæra hvor båtene våre ligger. Tidligere var det også en sjå (sjøhus) der nede. Den ble bygd rundt 1930, på samme tid som husa her.

De første som bodde i huset vårt, besteforeldrene til gubben, merket denne hjelperen ofte. En episode som er blitt gjenfortalt er: En dag det ble meldt ruskevær skulle far sjøl i huset ned og få dratt opp båten. Det er en tung jobb for et menneske alene, men denne dagen gikk det lett som bare det. Han fortalte siden at det hadde føltes som om de var to, men han kunne ikke se noen da.

Den samme hjelperen var nok med meg en dag også. Vi hadde en hel del planker som skulle bæres opp. Og å ta en planke på over 6 meter på skuldra, ja det er ikke lett, den vipper opp både foran og bak. Odin, bikkja vår, gikk som vanlig bak meg og fikk seg nok en liten nesestyver av en urolig planke. Piv, sa det bak meg. Jeg snudde meg, ba bikkja gå foran eller hjelpe til i stedet for å vimse i veien. Bikkja lunta i forveien, men bak meg ble planken plutselig mye lettere å hanskes med. Jeg traska i vei oppover lyngheia. Når jeg kom fram til stabelen, la jeg planken fra meg, snudde meg og takka ut i tomme lufta. At det var noen der kunne jeg kjenne, men det var ingen å se.

Det at vi er helt åpne med at vi tror på dette gjør at jeg har fått høre andre fortelle om slike hjelpere. På naboøya har vi en driftig tenåring. Han elsker å jobbe med henda og er ofte på sjåen for å gjøre forskjellig. Området der de har sjå er kjent for at det spøker der, men det bryr han seg ikke noe om. Snarere tvert om. For han kunne fortelle at han sjelden er alene nedpå der. Ikke at han ser andre, men det er ofte han får hjelp til tunge løft og annet.
Jeg kan nok konkludere med at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Hva kan du?
(innlegget er tidligere publisert på bloggen Hekseliv)

Tornisteren

Dette er første historie om "Ragna". Jeg har fått lov å skrive om henne her på bloggen, og det er jeg takknemlig for. Jeg håper hun selv også vil skrive litt etterhvert. Her er historien om Tornisteren.

Min sønn skulle flytte på eget rom. Jeg syntes det var en ekkel atmosfære på rommet, spesielt ved den gamle senga som sto der. Så hva gjorde jeg? Jo, jeg tilkalte min gode venn Ragna. Hun har gått div kurs og blitt en meget habil "alternativperson". (I mangel av bedre ord..)

Ragna og jeg gikk inn på rommet, jeg kjente den ekle atmosfæren, men sa minst mulig om den til henne. Man vil jo ikke påvirke. Og vi har påvirket hverandre før. :-) Hun fant fram til veggen der senga sto, og jeg innrømmet at jeg følte dårlig energi fra der. Det var lagret masse saker i senga, og for å få kommet bokstavlig talt til kjernen begynte jeg å rydde ut av senga. Ragna sto og tok inn. Jeg flytter på det ene etter det andre. Plutselig kommer jeg til en gammel sekk. Armene mine blir blytunge og det stikker i dem, sekken er ekkel å ta i og jeg får den knapt med meg over rommet. Jeg setter den fra meg.Vurderer å si noe om opplevelsen, men vil ikke forstyrre.  Ragna som er i center nå snur seg og sier: Hva i all verden var det du tok bort der!?

Vi ble enige om å fortsette med senga, og det var fort gjort denne gangen. Den tunge seige stemningen var ikke der. Sekken ble hentet fram igjen, og med den på fanget beskriver Ragna hva hun får inn.
En sint mann som sier: "Den er min, den er min, den er min". Hun beskriver hvordan han ser ut også. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av noen av de jeg trodde kunne ha "lagt igjen" energier der.
Hun får roet mannen etterhvert. Jeg ser som vanlig ingenting.

Min samboer er på stua. Han er ikke helt sikker på dette her, og har et "tullkjerring"-uttrykk i ansiktet når vi kommer inn dit. Jeg finner alle de gamle bilder jeg kan tenkte meg, men nei, Ragna kjenner ikke igjen noen av disse som Sinte-mannen. Min samboer spør etterhvert om vi "fant ut noe", og Ragna beskriver mannen. Min samboer får et måpende uttrykk i ansiktet. Når hun kommer til hva Sinte-mannen sa til henne begynner han å bli blek. Han sier til meg: Det er tornisteren dere snakker om, ikke sant? Tornisteren viser seg å være betegnelsen på denne type sekk.. og da det begrepet er inne og mistanken bekreftet ser han lenge på meg, og sier: "Husker du hvem jeg kjøpte den etter?" . Jeg ante jo ikke, men han kommer opp med et navn på en han handlet mye med før. Jeg fikk rotet fram utseendet til denne mannen fra hukommelsen, og det kunne ikke stemt bedre med Ragnas beskrivelse! Ingen tvil.

Så kommer min samboer med historien sin om denne tornisteren:
N.N (aka Sinte-mannen) døde, og sønnen kontaktet etterhvert min samboer fordi han visste at de var samlervenner som kjøpte og solgte av hverandre. Min samboer ble invitert til å komme og kjøpe det han ville av N.N. sine samleting. Det ble endel.  Han hadde lenge hatt lyst på en spesiell sekk som denne mannen hadde. Sinte-mannen hadde aldri latt ham få kjøpe den til tross for gjentatte forespørsler. Sønnen ville imidlertid selge den, men den var ikke der. Etter å ha tenkt litt førte sønnen an opp fra samlerommet og til andre deler av huset. Sønnen lette og lette og til slutt fant han tornisteren. Akkurat i overleveringsøyeblikket smalt det skikkelig nede fra samlerommet de hadde forlatt. De spøkte om at N.N nok ikke var spesielt fornøyd med overtagelsen av sekken... 

Og det kan man jo si at stemte, tenker jeg...

Det ble rolig etter at Ragna hadde "pratet" med mannen, og lovet at ingen skulle få ødelegge sekken. Det letnet betraktelig på rommet.
Og det beste var at denne gangen kunne vi ikke påvirket hverandre, siden ingen av oss visste noe om sekken fra før.....

~forklar det den som kan~

Wikipedia: Link Om Tornister

søndag 4. mars 2012

Hjelpere..

guider, skytsengler.. hva du enn velger å kalle dem.. dette skal ikke være en diskusjon om betegnelsen, men:

Fins de?
Hva gjør de i såfall?
Hvem er de?
Hvorfor, hvordan?
Hvorfor tror du/tror du ikke på det jeg velger å kalle hjelpere?

Kom med dine erfaringer og meninger!!! :-)