søndag 23. desember 2012
mandag 10. desember 2012
Sjamanistisk forbund
Fikk en mail med forslag til innlegg i bloggen. Her er det:
"Sjamanistisk forbund, en religion som er forholdsvist nylig godkjent som religion i Norge:
http://www.nordlys.no/nyheter/article5970091.ece
http://www.nordlys.no/nyheter/article5970091.ece
I stor grad viser Sjamanistisk forbund til medmenneskelig kjærlighet, og en kjærlig respekt for naturen. Som det også står inne på forbundets hjemmeside:
-"Det som knytter alle sjamanismens ansikter sammen er troen på at alt er besjelet og at alle Moder Jords skapninger er i slekt. Vi føler derfor ett sterkt ansvar for våre medskapninger og jorden.
Sjamanisme er en 30000 år gammel åndelig praksis hvor man bruker transeteknikker for å kommunisere med naturkreftene og åndeverdenen."
Om man ønsker, kan man også arrangere dåp, bryllup og gravferd via Sjamanistisk forbund. "
Inne på siden finner man diverse informasjon om forbundet, som er verdt en lesning!
Takk for innspill, H.B.P.
tirsdag 4. desember 2012
Det skjer MYE mellom himmel og jord!
VÅR KJÆRE NYE FAMILIEMEDLEM,SELMA!
Jeg har ei datter som mistet sin onkel for 3 år siden.. og siden da så ha en liten usynelig venn dukket opp hos henne, Og hun heter visst Selma! og denne "jenta" har blitt som et familie medlem!
Da dette beynte så tenkte vi at: Jaja, alle har vel kanskje en liten fantasivenn som de leker med når de føler seg litt ensomme og savner noen..
Men det utartet seg veldig da en dag vi skulle ut på biltur..
Jeg begynte å rygge bakover og ut mot veien da Julie(som har denne vennen) roper "MAMMA!!VI HAR GLEMT SELMA!! IKKE DRA I FRA HENNE!! HUN STÅR JO PÅ TRAPPE DER, MAMMA! HUN MÅ DA OGSÅ FÅ VÆRE MED!"
Jeg kjente jeg skvatt no veldig for det var tydelig at vennen hennes virkelig stod på trappe ALENE! og som god mor jeg er så stopper jeg bilen og julie åpner bildøra sånn at Selma kommer seg inn!
Jeg spør om hun er inne så svarer hun,jada nå har hun fått på seg beltet!
Og jeg har mange flere historier:
Mannen min stod å snakket med Julie på rommet sitt da hun plutselig sier:" Pappa du må passe deg for Selma ser ikke Tv`en"!
Julie fortalte at Selma er gjennomsiktig, og lurte da på om det var greit om hun så igjennom henne,om hun fikk lov til det..!
Og vår kjære Selma kommer visst på besøk hver dag men det var visst bare Julie som kunne se henne..
Vi stod på badet en kveld og gjorde barna klare for sengen, da skrur Datteren min på vannet og ser på meg og sier:Selma er tørst skjønner du,mamma! :)
Og hun dekker på en ekstra middagstallerken da vi skal spise, holder henne i hånden da vi går tur!
Julie hadde ingen fantasivenner i det hele tatt etter at hennes kjære og nære onkel døde..!
BARNAS ÅPENHET!
Den første hendelsen som skjedde med datteren vår var da vi kjørte forbi Kilde gjestegiveri,jeg var på vei til barnehagen da Julie utbryter, Mamma, hvorfor sitter hun dama på trappa der? hun ser så lei seg ut,sier julie!
Og jeg titter bort og ser ingenverdens ting..
Hvor da?,spør jeg!
DER;MAMMA!! ser du henne ikke??, sier Julie.
Nei dessverre sier jeg da!
og da forteller hun hvordan hun ser ut og åssen kjolen hun har på seg,og den var hvit og gul, og hår fargen visste hun også, og hun satt på trappa og gråt fordi hun savnet mannen sin,og hun hadde heller ingen bein!
Hun ble temmelig oppgitt og irritert på meg over at jeg ikke kunne se denne damen!
Og da var hun bare 4 år!!
Jeg fikk ganske bra med gåsehud resten av turen ja!
ÅNDELIG AKTIVITET!
Ja der skjer utrolig mye i huset vårt! Og alt dette har skjedd etter at jeg mistet broren min for 3 år siden.
Vi kjenner hans nærvær.. vi hører at han setter seg i sofaen ved siden av oss.. (det er det mest mannen min som hører, og det meste som skjer her ved lyder å slik er det han som hører,selv om vi er i samme rommet når det skjer noe)..
Plutselig kommer tomme brusflasker farende bortover gulvet i veldig stor fart uten at det er noen der!
Og en ting har jeg lyst til å dele med dere: en morgen da jeg kjørte barna i barnehagen så dro jeg hjem etterpå å la meg litt igjen siden hadde fri, og før jeg hadde rukket å sovne så hørt jeg det pustet rett ved siden av meg..
Og jeg må nevne det at jeg var helt alene i huset! men jeg ble ikke redd slik jeg vanligvis hadde vært.. men jeg smilte og tenkte:Ja du er her du bror, på besøk for å se om oss! <3
Da vår yngste datter ble født og jeg lå på sykehuset,ca dag nr 2. og jeg hadde henne mine armer og vi var helt alene i sykehusrommet, så kjente jeg klart og tydelig en hånd som strøk meg over håret! jeg reagerte ved å smile og felle noen tårer og si tusen takk Stig Atle for at du er her å ser ditt andre onkelbarn kom til verden! (han døde 4 mnd før hun ble født).
Ja det er VELDIG TYDELIG at det er mye mellom himml og jord! <3
Jeg har ei datter som mistet sin onkel for 3 år siden.. og siden da så ha en liten usynelig venn dukket opp hos henne, Og hun heter visst Selma! og denne "jenta" har blitt som et familie medlem!
Da dette beynte så tenkte vi at: Jaja, alle har vel kanskje en liten fantasivenn som de leker med når de føler seg litt ensomme og savner noen..
Men det utartet seg veldig da en dag vi skulle ut på biltur..
Jeg begynte å rygge bakover og ut mot veien da Julie(som har denne vennen) roper "MAMMA!!VI HAR GLEMT SELMA!! IKKE DRA I FRA HENNE!! HUN STÅR JO PÅ TRAPPE DER, MAMMA! HUN MÅ DA OGSÅ FÅ VÆRE MED!"
Jeg kjente jeg skvatt no veldig for det var tydelig at vennen hennes virkelig stod på trappe ALENE! og som god mor jeg er så stopper jeg bilen og julie åpner bildøra sånn at Selma kommer seg inn!
Jeg spør om hun er inne så svarer hun,jada nå har hun fått på seg beltet!
Og jeg har mange flere historier:
Mannen min stod å snakket med Julie på rommet sitt da hun plutselig sier:" Pappa du må passe deg for Selma ser ikke Tv`en"!
Julie fortalte at Selma er gjennomsiktig, og lurte da på om det var greit om hun så igjennom henne,om hun fikk lov til det..!
Og vår kjære Selma kommer visst på besøk hver dag men det var visst bare Julie som kunne se henne..
Vi stod på badet en kveld og gjorde barna klare for sengen, da skrur Datteren min på vannet og ser på meg og sier:Selma er tørst skjønner du,mamma! :)
Og hun dekker på en ekstra middagstallerken da vi skal spise, holder henne i hånden da vi går tur!
Julie hadde ingen fantasivenner i det hele tatt etter at hennes kjære og nære onkel døde..!
BARNAS ÅPENHET!
Den første hendelsen som skjedde med datteren vår var da vi kjørte forbi Kilde gjestegiveri,jeg var på vei til barnehagen da Julie utbryter, Mamma, hvorfor sitter hun dama på trappa der? hun ser så lei seg ut,sier julie!
Og jeg titter bort og ser ingenverdens ting..
Hvor da?,spør jeg!
DER;MAMMA!! ser du henne ikke??, sier Julie.
Nei dessverre sier jeg da!
og da forteller hun hvordan hun ser ut og åssen kjolen hun har på seg,og den var hvit og gul, og hår fargen visste hun også, og hun satt på trappa og gråt fordi hun savnet mannen sin,og hun hadde heller ingen bein!
Hun ble temmelig oppgitt og irritert på meg over at jeg ikke kunne se denne damen!
Og da var hun bare 4 år!!
Jeg fikk ganske bra med gåsehud resten av turen ja!
ÅNDELIG AKTIVITET!
Ja der skjer utrolig mye i huset vårt! Og alt dette har skjedd etter at jeg mistet broren min for 3 år siden.
Vi kjenner hans nærvær.. vi hører at han setter seg i sofaen ved siden av oss.. (det er det mest mannen min som hører, og det meste som skjer her ved lyder å slik er det han som hører,selv om vi er i samme rommet når det skjer noe)..
Plutselig kommer tomme brusflasker farende bortover gulvet i veldig stor fart uten at det er noen der!
Og en ting har jeg lyst til å dele med dere: en morgen da jeg kjørte barna i barnehagen så dro jeg hjem etterpå å la meg litt igjen siden hadde fri, og før jeg hadde rukket å sovne så hørt jeg det pustet rett ved siden av meg..
Og jeg må nevne det at jeg var helt alene i huset! men jeg ble ikke redd slik jeg vanligvis hadde vært.. men jeg smilte og tenkte:Ja du er her du bror, på besøk for å se om oss! <3
Da vår yngste datter ble født og jeg lå på sykehuset,ca dag nr 2. og jeg hadde henne mine armer og vi var helt alene i sykehusrommet, så kjente jeg klart og tydelig en hånd som strøk meg over håret! jeg reagerte ved å smile og felle noen tårer og si tusen takk Stig Atle for at du er her å ser ditt andre onkelbarn kom til verden! (han døde 4 mnd før hun ble født).
Ja det er VELDIG TYDELIG at det er mye mellom himml og jord! <3
En fjær fra en nær?
Heidi har skrevet dette innlegget på en alternativside på facebook. Jeg har fått lov til å dele det her. Vi vil gjerne høre hva andre sier om dette. :-) Takk for at jeg fikk dele, Heidi.
"Etter vi hadde kommet tilbake fra juleavslutning på skolen
så fant julie en liten fjær under stuebordet.... hvordan har
den havnet hit spurte datteren min meg om... og fortalte
henne at kanskje det hadde vært en engel her å besøkt oss
og lagt igen en liten fjær som en minne! jeg sa det uten å
tenke på hva vi snakket om noen timer tidligere..nemlig at
hun savner onkelen sin og kunne ønske han var der og at
det var lenge siden hun hadde vært sammen med han, selv
om hun hadde han inni hjerte sitt,sa hun... ♥
Noen som har noen tanker rundt dette om denne fjæren
som plutselig dukket opp under stuebordet..??"
"Etter vi hadde kommet tilbake fra juleavslutning på skolen
så fant julie en liten fjær under stuebordet.... hvordan har
den havnet hit spurte datteren min meg om... og fortalte
henne at kanskje det hadde vært en engel her å besøkt oss
og lagt igen en liten fjær som en minne! jeg sa det uten å
tenke på hva vi snakket om noen timer tidligere..nemlig at
hun savner onkelen sin og kunne ønske han var der og at
det var lenge siden hun hadde vært sammen med han, selv
om hun hadde han inni hjerte sitt,sa hun... ♥
Noen som har noen tanker rundt dette om denne fjæren
som plutselig dukket opp under stuebordet..??"
 |
| Illustrasjonsfoto: Elin |
mandag 3. desember 2012
Regresjon
Regresjon
Hva er regresjon
Regresjon er en tilbakeføring av sinnet til tidligere hendelser ved hjelp av ulike teknikker. Denne terapiformen bygger på antakelsen om at alt man har opplevd tidligere, ligger lagret på det ubevisste planet og kan hentes fram igjen. Det gjelder selv om man har glemt eller fortrengt det som har skjedd.
Hvor langt tilbake i tid
En person kan i regresjon oppleve å komme tilbake til hendelser fra barndom, fødsel, fostertilværelse eller tidligere liv. Det er naturlig nok omstridt om det virkelig er tidligere liv som oppleves i regresjon. Den enkelte får ta stilling til det i samsvar med sitt eget livssyn.
Hensikten med regresjon
Noen prøver regresjon fordi de ønsker å få innsikt i tidligere liv. Andre prøver regresjon for å få fram i lyset gamle hendelser som er fortrengt, slik at hendelsene kan bli bevisstgjort på nytt og bearbeidet. Bare det å gjenoppleve hendelser fra fortiden kan i seg selv ha en terapeutisk effekt. Det er ofte ikke mulig å si med sikkerhet om opplevelsene i en regresjon er autentiske, men virkningene av regresjonen synes å være uavhengig av det. Erfaringsmessig kommer personen i kontakt med og får bearbeidet problemstillinger som har en klar overføringsverdi til personens nåværende livssituasjon.
Hvordan utføres regresjon
Regresjonsterapeuter benytter ulike teknikker. Det er vanlig å bruke forskjellige former for avspenning av kropp og sinn, for eksempel autogen trening, pusteøvelser eller nedtelling. Belysningen i rommet er gjerne dempet, og noen terapeuter benytter også avslappende bakgrunnsmusikk.Terapeuten gir veiledning og stiller ofte spørsmål underveis i prosessen. Det er en nokså vanlig oppfatning at man må bli hypnotisert for å kunne gå inn i en regresjon, men det er ikke tilfelle.
Hva skjer under regresjon
Den som ledes gjennom en regresjon, vil som regel ha en opplevelse av å være to steder på en gang: i rommet sammen med terapeuten, og i kontakt med tidligere hendelser som utspiller seg på det indre planet. Kontakten med de tidligere hendelsene kan innbefatte bilder, lyd og kroppslige fornemmelser. Noen opplever scener og historier som er sterke og klare, mens andre har vagere opplevelser. Merk: Terapeuten kan sjelden forutsi hva en person vil oppleve under en regresjon. Noen ganger kan regresjon føre til at man kommer i kontakt med hendelser som vekker sterke følelsesmessige eller kroppslige reaksjoner. Personer i psykisk ubalanse bør ikke foreta regresjoner.
Hva er regresjon
Regresjon er en tilbakeføring av sinnet til tidligere hendelser ved hjelp av ulike teknikker. Denne terapiformen bygger på antakelsen om at alt man har opplevd tidligere, ligger lagret på det ubevisste planet og kan hentes fram igjen. Det gjelder selv om man har glemt eller fortrengt det som har skjedd.
Hvor langt tilbake i tid
En person kan i regresjon oppleve å komme tilbake til hendelser fra barndom, fødsel, fostertilværelse eller tidligere liv. Det er naturlig nok omstridt om det virkelig er tidligere liv som oppleves i regresjon. Den enkelte får ta stilling til det i samsvar med sitt eget livssyn.
Hensikten med regresjon
Noen prøver regresjon fordi de ønsker å få innsikt i tidligere liv. Andre prøver regresjon for å få fram i lyset gamle hendelser som er fortrengt, slik at hendelsene kan bli bevisstgjort på nytt og bearbeidet. Bare det å gjenoppleve hendelser fra fortiden kan i seg selv ha en terapeutisk effekt. Det er ofte ikke mulig å si med sikkerhet om opplevelsene i en regresjon er autentiske, men virkningene av regresjonen synes å være uavhengig av det. Erfaringsmessig kommer personen i kontakt med og får bearbeidet problemstillinger som har en klar overføringsverdi til personens nåværende livssituasjon.
Hvordan utføres regresjon
Regresjonsterapeuter benytter ulike teknikker. Det er vanlig å bruke forskjellige former for avspenning av kropp og sinn, for eksempel autogen trening, pusteøvelser eller nedtelling. Belysningen i rommet er gjerne dempet, og noen terapeuter benytter også avslappende bakgrunnsmusikk.Terapeuten gir veiledning og stiller ofte spørsmål underveis i prosessen. Det er en nokså vanlig oppfatning at man må bli hypnotisert for å kunne gå inn i en regresjon, men det er ikke tilfelle.
Hva skjer under regresjon
Den som ledes gjennom en regresjon, vil som regel ha en opplevelse av å være to steder på en gang: i rommet sammen med terapeuten, og i kontakt med tidligere hendelser som utspiller seg på det indre planet. Kontakten med de tidligere hendelsene kan innbefatte bilder, lyd og kroppslige fornemmelser. Noen opplever scener og historier som er sterke og klare, mens andre har vagere opplevelser. Merk: Terapeuten kan sjelden forutsi hva en person vil oppleve under en regresjon. Noen ganger kan regresjon føre til at man kommer i kontakt med hendelser som vekker sterke følelsesmessige eller kroppslige reaksjoner. Personer i psykisk ubalanse bør ikke foreta regresjoner.
Kilde: Anne Helene Grøntoft , veileder i selvutvikling
(Aurora Senter for bedre livskvalitet)
(Aurora Senter for bedre livskvalitet)
KLIPPET OG LIMT. FUNNET PÅ SIDEN "ALTERNATIVMEDISIN I NORGE"
Det vil komme mer her om emnet, dette er for å definere begrepet osv litt. :-)
mandag 19. november 2012
Vil du se andre dimensjoner eller kanskje dine hjelpere?
Synskepeggy la ut dette innlegget på bloggen sin for noen dager siden. Jeg har fått lov å låne det til denne bloggen. Innlegget gjengis i sin helhet her:
Sitat:
"Er du klar for å se andre dimensjoner og kanskje dine hjelpere ?
Det er en ting jeg har lært meg gjennom livet og det er at når man er klar for å lære så kommer læreren.
Og læreren kommer på de mest utrolige vis.Kanskje det er denne bloggen som skal lære mange og denne bloggeren har selv lært av sin lærer (mester).
Det handler om å dele kunnskapen man har fått.De som hører og er klar,får det til med letthet,de andre må vente enda en liten stund,være tålmodig og prøve igjen og igjen.Enkle teknikker og "verktøy" deles med rund hånd i håp om at så mange som mulig vil bruke dem.
Er du klar nå, for å åpne ditt tredje øye,få kontakt med andre dimensjoner og kanskje få et glimt av deg selv fra et eller flere tidligere liv,så kan vi begynne :
Sett deg på en stol fremfor et speil,ikke for langt i fra.Prøv å sitt slik at lyset kommer bak deg.Se på deg selv i speilet og konsentrer deg om punktet midt mellom øynene,sånn ca der det tredje øyet sitter.La øynene gli lett ut av fokus så det føles som om du ser med det tredje øyet,for å gjøre det lettere kan du trykke med en finger i pannen,da vil du lettere konsentrere deg om det punktet.Bli sittende sånn.Du vil sannsynligvis se at ansiktet ditt forandrer seg,det er utseendet ditt fra tidligere liv,du vil se at ansiktet er et helt annet,men du vil allikevel vite at det er deg fordi at du vil gjennkjenne enkelte trekk,når du har gjort dette noen ganger vil du kanskje motta informasjon om de tidligere livene i form av bilder,tanker eller omstendigheter.Du vil se auraen din som en gullramme eller lys rundt deg,det er jo det vi alle er - lys.Du vil se konturer av personer rundt deg,bak deg eller på hver side og du vil være i stand til å gjennkjenne dem,det er dine hjelpere.
Man kan også prøve å gjøre det sammen med en annen.Da sitter den ene mot en lys vegg mens den andre bruker den samme teknikken,men husk da at alt man ser og all informasjon man får er til en annen enn deg selv.Når den andre bruker teknikken på deg vil det man ser og informasjonen man får være til deg.Det kan være en fordel å gjøre det i selskap med en annen,man får delt informasjon,utvekslet erfaringer og følelser med en gang,med en som,forhåpentligvis,har opplevd akkurat det samme.Jeg foretrekker å gjøre denne teknikken for meg selv.
Bruk den tiden du føler at du trenger,du vil kjenne på deg når du er ferdig.Neste gang du prøver vil du sitte lenger,og neste gang du prøver vil du sitte enda lenger..Om du faller ut av det så gjør det ingenting,bare konsentrer deg på nytt om punktet i pannen,øynene ut av fokus osv,du kommer raskt inn i det igjen.
Masse lykke til :)) Hilsen synskepeggy."
Spennende???!!!
Takk for at jeg fikk dele det her, Peggy. :-)
Hjelp!
Nå har jeg laget en side for bloggen på Facebook.
Og bare jeg husker hvordan blir det link herfra og dit også. :-)
Det ranglet på endel folk der, så nå
HÅPER jeg at det er flere som vil være med å dele sine historier her på bloggen.
Dere trenger ikke å ha opplevd mye, dere trenger ikke være sikre på hva dere har opplevd,
dere trenger ikke engang å ha opplevd noe "mystisk" . Det er nok å være interessert i det.
Hadde vært morsomt å få igang noen diskusjoner her inne også, så bare kom med påstander
i hytt og pine.
Vi trenger også bokanmeldelser.
.jpg)
Kort sagt, bidra med hva du vil, bare det har noe med det litt mystiske, alternative, mer-mellom-himmel-og-jord, "overnaturlige" å gjøre.
Sånn kan dere bli skribenter/bidragsytere her:
* Send meg en mail (skromtnisse@hotmail.com)med beskjed om at du vil være medskribent. Jeg sender deg da en invitasjon på mailen din, og du oppretter brukernavn her inne. Du kan da lage innelgg direkte. :-)
*Legg igjen mailadressa di i kommentatorfeltet her. Samme prosedyre som om du sender meg den på mail.
*Send meg en mail der du forteller din historie. Jeg lager et innlegg for deg her på bloggen.
Bli med a!
Og bare jeg husker hvordan blir det link herfra og dit også. :-)
Det ranglet på endel folk der, så nå
HÅPER jeg at det er flere som vil være med å dele sine historier her på bloggen.
Dere trenger ikke å ha opplevd mye, dere trenger ikke være sikre på hva dere har opplevd,
dere trenger ikke engang å ha opplevd noe "mystisk" . Det er nok å være interessert i det.
Hadde vært morsomt å få igang noen diskusjoner her inne også, så bare kom med påstander
i hytt og pine.
Vi trenger også bokanmeldelser.
Kort sagt, bidra med hva du vil, bare det har noe med det litt mystiske, alternative, mer-mellom-himmel-og-jord, "overnaturlige" å gjøre.
Sånn kan dere bli skribenter/bidragsytere her:
* Send meg en mail (skromtnisse@hotmail.com)med beskjed om at du vil være medskribent. Jeg sender deg da en invitasjon på mailen din, og du oppretter brukernavn her inne. Du kan da lage innelgg direkte. :-)
*Legg igjen mailadressa di i kommentatorfeltet her. Samme prosedyre som om du sender meg den på mail.
*Send meg en mail der du forteller din historie. Jeg lager et innlegg for deg her på bloggen.
Bli med a!
mandag 5. november 2012
Småfolk på tape
Et etterhvert gammelt klipp som jeg har lett lenge etter.
Og jammen dukket det opp på facebook idag.
Hva tror dere om dette fenomenet da?
søndag 28. oktober 2012
Hvem holdt jeg på å ta med meg?
I sommer lå jeg noen dager ekstra på sykehuset i forbindelse med en fødsel. Jeg ville hjem, var lei folk rundt meg hele tiden og lukta av sykehus syns jeg lå rundt meg som en sky...
Jeg ville bare hjem å være mor.
Det endte med at jeg brukte inngangen på baksiden av sykehuset noen kvelder, bare for å kunne komme meg ut og sitte i ensomhet en liten stund.
Det plaget meg mindre at de eneste stolene der var plassert godt ute av syne og ved kapell inngangen. Jeg tenkte jo en tanke eller to om at jeg kanskje ikke var "alene" i området, men jeg var langt i fra redd der jeg satt og nøt stillheten.
Den tredje kvelden jeg satt der sånn helt for meg selv ble det hele plutselig ubehagelig når jeg skulle gå fram igjen. Jeg fikk en så klar fornemmelse av at noen kom opp bak meg på høyre side og ville gå med meg inn igjen. Følelsen var så sterk at jeg lurte på hvorfor jeg ikke hørte noen skritt bak meg. Jeg kjente personen var der og jeg ble faktisk overrasket da jeg snudde meg og det ble klart for meg at jeg var der helt alene.
Følelsen ble helt borte med en gang jeg kom rundt veggen og var i lampelys igjen.
Det ble den siste kvelden jeg gikk ut der for å sitte helt alene. Jeg kjente på følelsen for min egen del og den skremte meg ikke, men tanken på at jeg kunne dra med meg noen inn igjen på sykehuset og inn på avdelingen for de aller minste og sårbare gjorde at det ble feil for meg.
Holdt jeg på å ta med meg noen inn igjen på sykehuset?
Ombestemte denne noen seg og ble igjen ute?
Eller greide jeg å spærre så raskt at det var jeg som satte igjen denne noen utenfor?
-Astrid.
Jeg ville bare hjem å være mor.
Det endte med at jeg brukte inngangen på baksiden av sykehuset noen kvelder, bare for å kunne komme meg ut og sitte i ensomhet en liten stund.
Det plaget meg mindre at de eneste stolene der var plassert godt ute av syne og ved kapell inngangen. Jeg tenkte jo en tanke eller to om at jeg kanskje ikke var "alene" i området, men jeg var langt i fra redd der jeg satt og nøt stillheten.
Den tredje kvelden jeg satt der sånn helt for meg selv ble det hele plutselig ubehagelig når jeg skulle gå fram igjen. Jeg fikk en så klar fornemmelse av at noen kom opp bak meg på høyre side og ville gå med meg inn igjen. Følelsen var så sterk at jeg lurte på hvorfor jeg ikke hørte noen skritt bak meg. Jeg kjente personen var der og jeg ble faktisk overrasket da jeg snudde meg og det ble klart for meg at jeg var der helt alene.
Følelsen ble helt borte med en gang jeg kom rundt veggen og var i lampelys igjen.
Det ble den siste kvelden jeg gikk ut der for å sitte helt alene. Jeg kjente på følelsen for min egen del og den skremte meg ikke, men tanken på at jeg kunne dra med meg noen inn igjen på sykehuset og inn på avdelingen for de aller minste og sårbare gjorde at det ble feil for meg.
Holdt jeg på å ta med meg noen inn igjen på sykehuset?
Ombestemte denne noen seg og ble igjen ute?
Eller greide jeg å spærre så raskt at det var jeg som satte igjen denne noen utenfor?
søndag 16. september 2012
Dorris og Kvikk, og andre i samme situasjon
Jeg har jo skrevet om Ragna før her på bloggen.
Jeg har en venninne til som jeg vil presentere her nå.
Kjenner flere som det kanskje kommer noen historier om etterhvert,
men denne gangen handler det om DORRIS.
Dorris er utrolig treffsikker når det gjelder å finne saker og ting vha sitt klarsyn.
Jeg er glad jeg får skrive om henne her, og jeg krysser fingrene for at hun vil skrive litt selv her etterhvert også. Den første historien jeg publiserer om Dorris skjedde for ikke så lenge siden.
Kos deg med historien om Dorris og Kvikk:
| Dette er ikke Kvikk. Bildet er lånt fra hunden.no |
Hun sender bl.a følgende tidlig i søket:
"Jeg ser et skilt. Det står "skog" og noe mer som jeg ikke ser på det. Jeg ser hunden i lyngen et sted med masse tyttebær. Han er sliten."
Vi prøver å tolke etter beste evne. Ser hun et konkret skilt? Er skiltet et symbol på et sted? Vel.. vi er i SKOGbygdaområdet. Kort vei både til V. SKOGbygd og Ø.SKOGbygd. Like ved SolbergSKOGEN. I tillegg står vi jo selvfølgelig midt i SKOGEN. Det er nok av tolkningsmuligheter med andre ord. Dorris sin samboer melder seg inn i letinga, og han får opp en grusvei, grøft/veikant og vann. Nok en gang nok av muligheter der vi lette. Så vi fortsetter å kjøre SKOGsbilveier noen timer.
Vi sender noen meldiger fram og tilbake, og en annen konkret SMS lyder:
"Han viser meg et lite slags hus. Kanskje en liten koie eller uthus. Det er lyseblått/grått med bølgeblikktak. Om dere ser det så gå inn dit. Han viser meg dette veldig tydelig."
Vi tenker og grubler. Noen av oss er kjent i området, og husker ingen lyseblå/grå koie eller noe slikt uthus. Men vi kjører og leter og tenker. Vi møter "tanta" til Kvikk som også er ute og leter. Snakker en stund med henne, og spør om de har sett noe slikt hus. Det går en liten stund, så sier hun: "Det er beskrivelsen av huset hans hjemme det..." Og det stemmer jo, han har et lite hus på størrelse med en lekestue og det er lyseblå-grått med bølgeblikk. Vi finner vel ut at han sikkert viser det fram fordi det er dit han vil.
Etterhvert gir vi oss og vender nesa hjemover. Andre fortsetter videre. Utpå ettermiddagen får jeg telefon fra eieren om at Kvikk er funnet. I god behold.
Hvor han var?
Her:
På Bekkeskogen....
i grøftekanten
langs grusveien.
En av de mest valfartede
TYTTEBÆRSTEDER
på disse trakter..
Utrolig, ikke sant!?
Alt hun/de hadde sagt stemte!
Dette er endel mil fra der han ble sluppet, så det ble ikke lett her i det hele tatt.
Det var rett og slett ingen som tenkte på at han kunne være akkurat der.
Selv om det er i retning "hjem", men langs en helt annen vei.
Etterlysningen ble lagt ut på FB, så noen kjente ham igjen fra der.
Har man venner som ser mer enn andre,
og facebook så går det meste bra.
;-)
Her er det flere som har fått hjelp i det siste:
tv2.no/nyheter
disse kjenner jeg ikke da, men nok en flott hundehistorie. :-)
Flere som har noe å dele ang slike leteaksjoner?
fredag 31. august 2012
De små sky skyggene
Hva er det?
De små skyggene?
De som dukker opp i skogen,
i huset, på veien, ved siden av veien,
utenfor huset og i uthusene,
og beveger seg fort fort bortover?
Jeg så en i skogen en gang
som smatt under (eller bak?) en stubbe.
Kikket overalt, men så den ikke mer.
 |
| Foto: bare lille elin |
En gang fór det en forbi på veien her.
Det så ut som en "dame som skynder seg"
sånn i oppførsel. Du vet..en eldre hastedame?
Den fløt mer enn den gikk, bare svisj!
 |
| Foro: bare-lille-elin. |
Etter at de hugget skogen bak huset her
var det en periode flere av de inne.
En teori som ble lansert da var at
de er skognisser, og at oppblomstringa
inne var for at de lette etter nye steder å bo.
Ikke vet jeg.
 |
| Chr. Kittelsen-nisse |
De er som regel veldig små..
i alle fall de jeg ser.
Jeg vil anslå en str som til ca midt på leggen
på et normalt høyt menneske. (ja, alt er jo relativt)
Noen ganger er skyggene større,
jeg så en inne som var omtrent 135-140 cm høy.
(Hadde rotet med noen greier for å få guttungen til å
sove bedre, så mulig den var der pga det?
Jeg ba det som event var på rommet hans lot ham sove i fred,
og skyggen så jeg kvelden etter, i gangen før rommet hans)
Ja, er det noen som vet noe om disse sky skyggene da??
| bilde lånt fra: dictionary.reference.com |
PS: Del og spre bloggen så mye dere kan, hadde vært moro om det ble noen flere skrivere her.. :-) Takk. :-)
mandag 6. august 2012
Båtturen. (Tilsendt historie!)
Jeg har fått en historie på mail. Hendelsen er fra Rokosjøen i Løten, på ca midten av 1970-tallet.
Her kommer den:
"Jeg var vel en sånn ca 14 år. Hadde båten til faderen på Rokosjøen. 10 fot glassfiberbåt med 4hesters motor.
Hadde satt på meg kjole og var på Haverbekkvika.
Det begynte å blåse opp.
En oppblåsbar båt fløy plutselig avgårde og noen gutter spurte om jeg kunne hente båten deres. Båten fløy avgårde over sjøen og bort i vika ovenfor Krogstihytta.
Jeg etter på full speed. Hvite topper på sjøen.
I den vika er det ekkel gjørmebunn og spisse steiner som står opp av vannet. Fikk tak i båten og tok ut lufta så jeg fikk den i båten min.
Jeg hadde stoppet motoren og hadde delvis kontroll med steinene. Men da jeg skulle starte fikk jeg ikke det til. Jeg dro og dro i startsnora, båten slo og slo mot steinene. Det skrapte i båten. Bølgene var hvite og det blåste bra. Jeg var livredd båten skulle bli ødelagt. Det hadde ikke blitt populert for å si det sånn. Redd, sint og fortvilet hopper jeg i sjøen for å holde båten. Opp igjen og dro i snora, ut i sjøen igjen flere ganger. Jeg ser mot himmelen og skriker:
- Hvis det er noen der får du faen meg hjelpe meg nå.
Det ble blikkstille rundt båten, jeg kom meg opp og motoren startet på første drag. Jeg turte ikke gå rett over sjøen pga bølgene så jeg kjørte mot veien ovnfor Oset. Skulle hentes der også og var redd jeg ikke skulle rekke det. Gutta kom og hentet båten sin og var dritsure for jeg hadde tatt den med dit og ikke kommet til dem.
Så satt jeg der, i våt sommerkjole og undret på hva hadde hent. Ble hentet og båten var like hel.
Så hva var det egentlig som hente der i vika mellom steinene? :)"
Takk for spennende historie, TES!
Ja jeg vet ikke hva som hendte, kanskje andre har ideer om det?
lørdag 28. juli 2012
Usynlige venner
Min bror hadde to usynlige kamerater da han var liten.
JEG så dem jo SELVFØLGELIG ikke (som alt annet, så så jeg ikke dem heller).
Det var ingen tvil om at HAN så dem.
Det var to voksne karer som jobbet i tømmerskogen og på småbruket ellers.
De het Ola og Krestian
(Ola med en tjukk L, så det hørtes mer ut som Orla, ikke en måte å uttale Ola på på 70-tallet).
Ola og Kresian fulgte min bror i mange år.
Vi kunne høre han drev med leketraktoren ute, og skravla gikk.
Så hadde han opphold i skravlinga, lyttet og svarte på noe de hadde sagt.
De holdt på i skogen, Ola og Krestian felte usynlige trær, mens min bror knakk en og annen kvist. Hugging, det var det de var på da. :-)
De kjørte høy på låven med leketraktoren og hengeren.
De holdt på i fjøset.
Når min bror skulle bort sa de alltid hadet til hverandre.
De snakket "karslig" sammen.
En dag kom min bror løpende i full panikk fra låvebrua.
Hoiet og skrek, det hadde vært en ulykke.
Han hadde kjørt på Ola på låvebrua, rygget rett på ham med hengeren.
Hengeren sto nå over Ola, og jeg måtte komme og hjelpe til.
Jeg skjønte at det ikke var noen bønn, jeg måtte bare bli med.
Denne gangen var det ikke rom for fornuftig tale.
Vi løftet vekk hengeren.
Min bror bøyde seg og tok tak i lufta, og ba meg ta hodet.
Vi måtte få Ola opp i hengeren så han kunne gravlegges.
Jeg bøyde meg med da halvhjertet og tok i lufta og "løftet".
Min bror satte i gang å skrike til meg.
"Du må da itte ta å løfte'n i øra! Ta tak under hue hass!"
Da hadde jeg fått nok av hele "leken" og sa at dette får du og Krestian ta dere av.
Men nei, det kunne de ikke. Han Krestian var død, sa min bror.
Ola hadde felt et tre over ham for noen dager siden.
Han lå begravd i skogen, og dit skulle han kjøre Ola også.
Vel, jeg tok bedre tak der jeg trodde hodet kunne være på den usynlige gubben, og vi løfet ham opp i hengeren. Min bror dro avsted, forsvant bak fjøset og ut i småskogen, var borte ei stund for så å komme tilbake og aldri nevne disse figurene mer.
Hva var dette?
Hvorfor kvittet han seg med dem på denne måten, ved å ta livet av dem?
Nå sier han at alt bare var i fantasien hans, men jeg tviler...
Hva tror du?!
Noen linker med teorier:
http://www.webpsykologen.no/artikler/hvorfor-har-barn-usynlige-venner/
http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1104835344.88/
http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article643537.ece
http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=16365&Itemid=97
JEG så dem jo SELVFØLGELIG ikke (som alt annet, så så jeg ikke dem heller).
Det var ingen tvil om at HAN så dem.
Det var to voksne karer som jobbet i tømmerskogen og på småbruket ellers.
De het Ola og Krestian
(Ola med en tjukk L, så det hørtes mer ut som Orla, ikke en måte å uttale Ola på på 70-tallet).
Ola og Kresian fulgte min bror i mange år.
Vi kunne høre han drev med leketraktoren ute, og skravla gikk.
Så hadde han opphold i skravlinga, lyttet og svarte på noe de hadde sagt.
De holdt på i skogen, Ola og Krestian felte usynlige trær, mens min bror knakk en og annen kvist. Hugging, det var det de var på da. :-)
De kjørte høy på låven med leketraktoren og hengeren.
De holdt på i fjøset.
Når min bror skulle bort sa de alltid hadet til hverandre.
De snakket "karslig" sammen.
En dag kom min bror løpende i full panikk fra låvebrua.
Hoiet og skrek, det hadde vært en ulykke.
Han hadde kjørt på Ola på låvebrua, rygget rett på ham med hengeren.
Hengeren sto nå over Ola, og jeg måtte komme og hjelpe til.
Jeg skjønte at det ikke var noen bønn, jeg måtte bare bli med.
Denne gangen var det ikke rom for fornuftig tale.
Vi løftet vekk hengeren.
Min bror bøyde seg og tok tak i lufta, og ba meg ta hodet.
Vi måtte få Ola opp i hengeren så han kunne gravlegges.
Jeg bøyde meg med da halvhjertet og tok i lufta og "løftet".
Min bror satte i gang å skrike til meg.
"Du må da itte ta å løfte'n i øra! Ta tak under hue hass!"
Da hadde jeg fått nok av hele "leken" og sa at dette får du og Krestian ta dere av.
Men nei, det kunne de ikke. Han Krestian var død, sa min bror.
Ola hadde felt et tre over ham for noen dager siden.
Han lå begravd i skogen, og dit skulle han kjøre Ola også.
Vel, jeg tok bedre tak der jeg trodde hodet kunne være på den usynlige gubben, og vi løfet ham opp i hengeren. Min bror dro avsted, forsvant bak fjøset og ut i småskogen, var borte ei stund for så å komme tilbake og aldri nevne disse figurene mer.
Hva var dette?
Hvorfor kvittet han seg med dem på denne måten, ved å ta livet av dem?
Nå sier han at alt bare var i fantasien hans, men jeg tviler...
Hva tror du?!
Noen linker med teorier:
http://www.webpsykologen.no/artikler/hvorfor-har-barn-usynlige-venner/
http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1104835344.88/
http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article643537.ece
http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=16365&Itemid=97
tirsdag 24. juli 2012
Lukter fra intet
Jeg ble så glad da jeg leste på en blogg (kunne det være hos Synskepeggy?) at flere enn meg opplevde lukter. Eller dufter som det kanskje heter. :-)
En duft av vanilje ut av det blå. Piperøyktobakk der ingen røyker. En svak eim av roseparfyme. Møllkulehint i et hjem der det absolutt ikke finnes slikt. Kanel. Gammel tobakk. Pafymepudder så man ser for seg en rund blå flaske. Et hint av kräuter olje.
Ja, jeg kan "personfeste" de fleste av disse duftene. :-)
En duft av vanilje ut av det blå. Piperøyktobakk der ingen røyker. En svak eim av roseparfyme. Møllkulehint i et hjem der det absolutt ikke finnes slikt. Kanel. Gammel tobakk. Pafymepudder så man ser for seg en rund blå flaske. Et hint av kräuter olje.
| dinmarkedsplass.no |
Nå kan jeg det.
I begynnelsen når jeg begynte å legge merke til dette var det kanellukta som kom. Jeg kunne ikke begripe hvorfor det var begynt å lukte kanel på jobben. Så jeg spurte til slutt da, om noen av dem hadde vært uheldig med en kanelboks. Men neida. Så begynte det hos han som nå er min samboer. Jeg trodde noen hadde overkrydret grøten der i gården. De likte ikke grøt og hadde heller ikke kanel i huset. SOM jeg lurte på hva det der kunne være. Vurderte om det kunne være noe veldig galt et sted så luktesansen min hadde slått seg vrang. Da forsvant lukta en periode. Jeg begynte å samle på krigstobakk. (sært? ja godt mulig det ;-) ) En dag sto jeg der med ei pakke hjemmealvlet, foredlet av Tiedemann. Lukta var den samme, (faktisk lukter akkurat denne typen kanelaktig)og flashbacket kom sammen med lukta av kanel..
Bestefar hadde en sånn pakke på kleskottet sitt. Oppi en skuff. Dermed kom den lukta på lommetørklær og andre småting som han brukte. Tenk at jeg hadde kunnet glemme det! :-) Han gikk bort en måned eller to før jeg begynte å kjenne kanellukt over alt...
Har du kjent lukter fra "intet"? Fortell!!
fredag 13. juli 2012
Litt om dagen i dag, fredag den 13.
Gammel folkeovertro er et interessant tema.
Fredag den 13. er jo sett på som en ulykkesdag,
en dag da man burde holde seg inne.
Måtte man ut skulle man se seg godt for.
Hvorfor ble det slik?
Hvordan oppsto myten?
Kan det ha noe med Tempelherrene og fredag den 13.oktober 1307?
Her er litt småplukk ang denne dagen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fredag_den_13.
http://www.aktivioslo.no/hvaskjer/fredag-den-trettende/
http://www.nettavisen.no/yeye/trender/article2532953.ece
Fredag den 13. er jo sett på som en ulykkesdag,
en dag da man burde holde seg inne.
Måtte man ut skulle man se seg godt for.
Hvorfor ble det slik?
Hvordan oppsto myten?
Kan det ha noe med Tempelherrene og fredag den 13.oktober 1307?
Her er litt småplukk ang denne dagen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fredag_den_13.
http://www.aktivioslo.no/hvaskjer/fredag-den-trettende/
http://www.nettavisen.no/yeye/trender/article2532953.ece
lørdag 30. juni 2012
Kjærringråd mot øreverk
Her er et lite innlegg jeg skrev i april på "Bare lille elin"-bloggen:
..noe klippet.
Et lite kjerringråd
Guttunge har feber.
Guttunge er sliten.
Mammaen er sliten.
Guttunge og mammaen sover mye.
Guttunge får vondt i øret.
Guttunge gråter og har det ille.
Mammaen våkner fra dvalen og blir til heksedoktormammaen!
Mammaen bruker trikset sitt.
Guttunge blir salig i blikket.
Guttunge har ikke vondt i øret lenger.
HER ER DET ULTIMATE KJERRINGRÅD MOT ØREVERK:
* Varm matolje så det blir akkurat så du kjenner det er såvidt lunkent. Det er det samme hvilken matolje du bruker
(Kjenn med fingrene om oljen er greit varm, men bruk nå for all del hue, olje blir FRYKTELIG varmt om du ikke passer på. Vel, jeg bruker svak varme på mikrobølgeovnen og stopper etter få sekunder, kjenner på olja, starter og stopper til den er ok.)
* Dypp en snipp av en bomullsdott i olja. Snippen skal bli skikkelig våt, men du må ha igjen endel på bomullsdotten som er tørt.
* Klem litt av olja fra bomullen ned i øret, og stapp enden med olja etter. Ha en så stor bomullsdott at du får dekket hele øreåpningen med tørr bomull.
* La dette sitte i øret til a) ungen ikke gidder mer, b)dotten faller ut c)øret blir helt fint, og den har sittet i litt lenger enn til det tidspunktet.
Jeg fikk dette tipset i 1994, og jeg har ikke hatt ørebetennelse igjen før nå i år. Og som det lindrer med en gang! Dette må dere prøve om dere er plaget med ørevondt!!!
Guttunge er sliten.
Mammaen er sliten.
Guttunge og mammaen sover mye.
Guttunge får vondt i øret.
Guttunge gråter og har det ille.
Mammaen våkner fra dvalen og blir til heksedoktormammaen!
Mammaen bruker trikset sitt.
Guttunge blir salig i blikket.
Guttunge har ikke vondt i øret lenger.
 |
| bilde lånt fra: tnb.no |
HER ER DET ULTIMATE KJERRINGRÅD MOT ØREVERK:
* Varm matolje så det blir akkurat så du kjenner det er såvidt lunkent. Det er det samme hvilken matolje du bruker
(Kjenn med fingrene om oljen er greit varm, men bruk nå for all del hue, olje blir FRYKTELIG varmt om du ikke passer på. Vel, jeg bruker svak varme på mikrobølgeovnen og stopper etter få sekunder, kjenner på olja, starter og stopper til den er ok.)
* Dypp en snipp av en bomullsdott i olja. Snippen skal bli skikkelig våt, men du må ha igjen endel på bomullsdotten som er tørt.
* Klem litt av olja fra bomullen ned i øret, og stapp enden med olja etter. Ha en så stor bomullsdott at du får dekket hele øreåpningen med tørr bomull.
* La dette sitte i øret til a) ungen ikke gidder mer, b)dotten faller ut c)øret blir helt fint, og den har sittet i litt lenger enn til det tidspunktet.
mandag 25. juni 2012
Orber/Orbs
Varmt lokale, mange mennesker og en orb.
Hva er nå orbs?
JEG vet ikke, men håper noen andre har teorier om det. :-D
Her er noe andre har sagt om femonenet:
Og vil du se mer anbefales et søk på google. Der er det teorier av alle slag.
Hva tror DU?
(Håper forøvrig at dere kan spre denne bloggen litt så vi får flere til å være med å skrive historiene sine her.. :-) )
lørdag 2. juni 2012
Vardøger
Vardøger er et spennende tema. Dette er det mange som har opplevelser med, tror jeg. Det virker som om vardøger er et fenomen som er mer anerkjent enn mange andre "alternative" opplevelser.
Min far har vardøger. For noen år siden var det veldig sterkt, og oppsto hver gang før han dukket opp. En ti minutters tid før. Veldig praktisk når man smugrøyker. :-D
Samboeren min har også et vellutviklet vardøger. Vi hører han henter posten i postkassa, kjører opp veien til huset, stanser på plassen der han har bilen. Det smeller i bildøra og bikkje og unge farer til døra. Der er det som regel ingen pappa. Før etter 10-15 minutter da hele seansen gjentar seg. Fasinerende. :-)
Og jeg kunne fortsette med historier om både den ene og andre i min nærhet. Det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg vil heller lese om dere andres erfaringer med vardøger. :-) Kom igjen.
Del gjerne bloggen og tips folk som du vet er interessert i det "alternative".
Det er forøvrig fint om noen skriver litt om bøker og sånt her etterhvert også. :-)
Her er det Wikipedia skriver om Wikipedia har om VARDØGER.
Hva er DIN teori?
Min far har vardøger. For noen år siden var det veldig sterkt, og oppsto hver gang før han dukket opp. En ti minutters tid før. Veldig praktisk når man smugrøyker. :-D
Samboeren min har også et vellutviklet vardøger. Vi hører han henter posten i postkassa, kjører opp veien til huset, stanser på plassen der han har bilen. Det smeller i bildøra og bikkje og unge farer til døra. Der er det som regel ingen pappa. Før etter 10-15 minutter da hele seansen gjentar seg. Fasinerende. :-)
Og jeg kunne fortsette med historier om både den ene og andre i min nærhet. Det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg vil heller lese om dere andres erfaringer med vardøger. :-) Kom igjen.
Del gjerne bloggen og tips folk som du vet er interessert i det "alternative".
| http://www.kolonforlag.no/ |
Det er forøvrig fint om noen skriver litt om bøker og sånt her etterhvert også. :-)
Her er det Wikipedia skriver om Wikipedia har om VARDØGER.
Hva er DIN teori?
søndag 8. april 2012
Hjem, kjære hjem
For et år eller to siden så jeg en dag noe som rørte seg når jeg kikket ut vinduet på kjøkkenet.
Noe som beveget seg forbi syrinen ved veien opp til huset.
Det var en slags skygge, eller som når du ser noen i øyekroken. (når man ikke ser hvem det er, men man vet det er noen der).
Flere ganger om formiddagen denne dagen så jeg dette når jeg kikket ut vinduet. Som om noen kom gående mot døra flere ganger. Det kom aldri noen eller noe inn.
Jeg beskrev det slik til min samboer: "Har du sett det som driver og rører seg ved syrinen i dag? Det er ikke de "vanlige" små-skyggene her, men noe større. Omtrent på størrelsen med et menneske som går og kroker seg litt?". Han hadde sett det der en gang, sa han, ikke mer.
Jeg var da i alle fall ikke alene om å ha sett det. Vi ante ikke hva dette kunne være, men slo oss til ro med at "det er da så mye rart, det var sikkert noen som ville på besøk".
Dagen etter kommer en nabo på besøk, jeg tenker da at det kanskje var et slags vardøger av henne vi hadde fått, selv om det var et døgn for tidlig ute. Vi får ikke så mye besøk av denne naboen, så å sende et vardøger så lenge i forveien.. tja.. hvem vet..?
Vi sitter ute og drikker kaffe, og plutselig sier hun som er på besøk: "Ja, i går ble hu "Margit" begravet, det var jo hun og mannen som satte opp huset her."
Man kan godt si alle hårene på kroppen min reiste seg da ja, og det gjør de mens jeg skriver dette også. Det var ikke lenger tvil i min sjel om hvem jeg hadde sanset dagen før.
Det var a "Margit" som kom hjem..
Noe som beveget seg forbi syrinen ved veien opp til huset.
Det var en slags skygge, eller som når du ser noen i øyekroken. (når man ikke ser hvem det er, men man vet det er noen der).
Flere ganger om formiddagen denne dagen så jeg dette når jeg kikket ut vinduet. Som om noen kom gående mot døra flere ganger. Det kom aldri noen eller noe inn.
Jeg beskrev det slik til min samboer: "Har du sett det som driver og rører seg ved syrinen i dag? Det er ikke de "vanlige" små-skyggene her, men noe større. Omtrent på størrelsen med et menneske som går og kroker seg litt?". Han hadde sett det der en gang, sa han, ikke mer.
Jeg var da i alle fall ikke alene om å ha sett det. Vi ante ikke hva dette kunne være, men slo oss til ro med at "det er da så mye rart, det var sikkert noen som ville på besøk".
 |
| den aktuelle syrinen |
Vi sitter ute og drikker kaffe, og plutselig sier hun som er på besøk: "Ja, i går ble hu "Margit" begravet, det var jo hun og mannen som satte opp huset her."
Man kan godt si alle hårene på kroppen min reiste seg da ja, og det gjør de mens jeg skriver dette også. Det var ikke lenger tvil i min sjel om hvem jeg hadde sanset dagen før.
Det var a "Margit" som kom hjem..
søndag 18. mars 2012
Veihjelp i ødemarka
Historien rett under her, den Cassandra skrev om "Hjelperen i fjæra" fikk meg til å tenke på en episode jeg opplevde for mange år siden.
Jeg og min daværende samboer var på vei hjem fra et vennepar av oss. Veien var glatt og øde. Det snødde og blåste. Sjåføren (jeg) var ung og hadde et ganske ferskt førerkort. Passasjeren hadde fått sjenket seg godt. Plutselig står vi i grøfta. Bom fast. Herr. noget beruset kommer seg ut for å skyve bilen, men vi er langt ut i grøfta med alt bortsett fra venstre forhjul. Han skjøv og skjøv.
Plutselig ser jeg i speilet at han retter seg opp, og står bak bilen og gestikulerer.
Dette var før mobiltelefonenes store inntog, så jeg skjønte ikke hva han holdt på med.
Gjennom det nå åpnede vinduet hører jeg så; "Kom igjen, en-to-treeee". Min eks tar tak og LØFTER bilen opp på veien igjen. Dette var en mann midt i 20 årene, spinkel og med dårlig rygg. Jeg fryktet for ryggen hans, men han retter seg opp og står bak bilen og prater. Etterhvert kommer han for å sette seg, men blir stående med døra oppe mens han vinker bakover. Jeg var ikke imponert over fylletullet hans, men så sier han: "Det der var jammen noen greie folk, selv om de var litt rare, jeg hadde aldri klart det der alene. Flaks de kom nå!"
Og det hadde han jo rett i, han KUNNE ikke klart å løfte den bilen opp på veien igjen.. eller?
Jeg så jo selvfølgelig ingen, men han kan da ikke ha innbilt seg alt selv om han ikke var helt edru?
Dagen etter snakket han igjen om disse rare folka. Han hadde sagt vi kunne kjøre dem hjem, for det var ikke hus i mils omkrets der vi sto fast, og de kom jo gående på veien. Da hadde de bare smilt og ristet på hodet. Det siste han hadde sett av dem var at de rundet en sving bak oss, etter at de hadde vinket til ham før han satte seg inn i bilen.
Han var selvfølgelig veldig forbauset fordi jeg ikke hadde sett noen. De VAR jo der.....?
Hva sier dere?
Fyllerør? Hallusinasjon? Skognisser? Åndevesner?Hans og/eller mine hjelpere? Annet?
Forklar det den som kan.
Jeg og min daværende samboer var på vei hjem fra et vennepar av oss. Veien var glatt og øde. Det snødde og blåste. Sjåføren (jeg) var ung og hadde et ganske ferskt førerkort. Passasjeren hadde fått sjenket seg godt. Plutselig står vi i grøfta. Bom fast. Herr. noget beruset kommer seg ut for å skyve bilen, men vi er langt ut i grøfta med alt bortsett fra venstre forhjul. Han skjøv og skjøv.
Plutselig ser jeg i speilet at han retter seg opp, og står bak bilen og gestikulerer.
Dette var før mobiltelefonenes store inntog, så jeg skjønte ikke hva han holdt på med.
Gjennom det nå åpnede vinduet hører jeg så; "Kom igjen, en-to-treeee". Min eks tar tak og LØFTER bilen opp på veien igjen. Dette var en mann midt i 20 årene, spinkel og med dårlig rygg. Jeg fryktet for ryggen hans, men han retter seg opp og står bak bilen og prater. Etterhvert kommer han for å sette seg, men blir stående med døra oppe mens han vinker bakover. Jeg var ikke imponert over fylletullet hans, men så sier han: "Det der var jammen noen greie folk, selv om de var litt rare, jeg hadde aldri klart det der alene. Flaks de kom nå!"
Og det hadde han jo rett i, han KUNNE ikke klart å løfte den bilen opp på veien igjen.. eller?
Jeg så jo selvfølgelig ingen, men han kan da ikke ha innbilt seg alt selv om han ikke var helt edru?
Dagen etter snakket han igjen om disse rare folka. Han hadde sagt vi kunne kjøre dem hjem, for det var ikke hus i mils omkrets der vi sto fast, og de kom jo gående på veien. Da hadde de bare smilt og ristet på hodet. Det siste han hadde sett av dem var at de rundet en sving bak oss, etter at de hadde vinket til ham før han satte seg inn i bilen.
Han var selvfølgelig veldig forbauset fordi jeg ikke hadde sett noen. De VAR jo der.....?
Hva sier dere?
Fyllerør? Hallusinasjon? Skognisser? Åndevesner?Hans og/eller mine hjelpere? Annet?
Forklar det den som kan.
torsdag 8. mars 2012
Hjelperen i fjæra
Mange fokuserer i dag på hjelpere. Det sies at alle har en eller flere hjelpere med seg. Ikke vet jeg, men her på øya har vi minst en slik hjelper. Vi kan nok regne med at det er en mann for han er oftest i sving nede i fjæra hvor båtene våre ligger. Tidligere var det også en sjå (sjøhus) der nede. Den ble bygd rundt 1930, på samme tid som husa her.
De første som bodde i huset vårt, besteforeldrene til gubben, merket denne hjelperen ofte. En episode som er blitt gjenfortalt er: En dag det ble meldt ruskevær skulle far sjøl i huset ned og få dratt opp båten. Det er en tung jobb for et menneske alene, men denne dagen gikk det lett som bare det. Han fortalte siden at det hadde føltes som om de var to, men han kunne ikke se noen da.
Den samme hjelperen var nok med meg en dag også. Vi hadde en hel del planker som skulle bæres opp. Og å ta en planke på over 6 meter på skuldra, ja det er ikke lett, den vipper opp både foran og bak. Odin, bikkja vår, gikk som vanlig bak meg og fikk seg nok en liten nesestyver av en urolig planke. Piv, sa det bak meg. Jeg snudde meg, ba bikkja gå foran eller hjelpe til i stedet for å vimse i veien. Bikkja lunta i forveien, men bak meg ble planken plutselig mye lettere å hanskes med. Jeg traska i vei oppover lyngheia. Når jeg kom fram til stabelen, la jeg planken fra meg, snudde meg og takka ut i tomme lufta. At det var noen der kunne jeg kjenne, men det var ingen å se.
Det at vi er helt åpne med at vi tror på dette gjør at jeg har fått høre andre fortelle om slike hjelpere. På naboøya har vi en driftig tenåring. Han elsker å jobbe med henda og er ofte på sjåen for å gjøre forskjellig. Området der de har sjå er kjent for at det spøker der, men det bryr han seg ikke noe om. Snarere tvert om. For han kunne fortelle at han sjelden er alene nedpå der. Ikke at han ser andre, men det er ofte han får hjelp til tunge løft og annet.
Jeg kan nok konkludere med at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Hva kan du?
(innlegget er tidligere publisert på bloggen Hekseliv)
De første som bodde i huset vårt, besteforeldrene til gubben, merket denne hjelperen ofte. En episode som er blitt gjenfortalt er: En dag det ble meldt ruskevær skulle far sjøl i huset ned og få dratt opp båten. Det er en tung jobb for et menneske alene, men denne dagen gikk det lett som bare det. Han fortalte siden at det hadde føltes som om de var to, men han kunne ikke se noen da.
Den samme hjelperen var nok med meg en dag også. Vi hadde en hel del planker som skulle bæres opp. Og å ta en planke på over 6 meter på skuldra, ja det er ikke lett, den vipper opp både foran og bak. Odin, bikkja vår, gikk som vanlig bak meg og fikk seg nok en liten nesestyver av en urolig planke. Piv, sa det bak meg. Jeg snudde meg, ba bikkja gå foran eller hjelpe til i stedet for å vimse i veien. Bikkja lunta i forveien, men bak meg ble planken plutselig mye lettere å hanskes med. Jeg traska i vei oppover lyngheia. Når jeg kom fram til stabelen, la jeg planken fra meg, snudde meg og takka ut i tomme lufta. At det var noen der kunne jeg kjenne, men det var ingen å se.
Det at vi er helt åpne med at vi tror på dette gjør at jeg har fått høre andre fortelle om slike hjelpere. På naboøya har vi en driftig tenåring. Han elsker å jobbe med henda og er ofte på sjåen for å gjøre forskjellig. Området der de har sjå er kjent for at det spøker der, men det bryr han seg ikke noe om. Snarere tvert om. For han kunne fortelle at han sjelden er alene nedpå der. Ikke at han ser andre, men det er ofte han får hjelp til tunge løft og annet.
Jeg kan nok konkludere med at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Hva kan du?
(innlegget er tidligere publisert på bloggen Hekseliv)
Tornisteren
Dette er første historie om "Ragna". Jeg har fått lov å skrive om henne her på bloggen, og det er jeg takknemlig for. Jeg håper hun selv også vil skrive litt etterhvert. Her er historien om Tornisteren.
Min sønn skulle flytte på eget rom. Jeg syntes det var en ekkel atmosfære på rommet, spesielt ved den gamle senga som sto der. Så hva gjorde jeg? Jo, jeg tilkalte min gode venn Ragna. Hun har gått div kurs og blitt en meget habil "alternativperson". (I mangel av bedre ord..)
Ragna og jeg gikk inn på rommet, jeg kjente den ekle atmosfæren, men sa minst mulig om den til henne. Man vil jo ikke påvirke. Og vi har påvirket hverandre før. :-) Hun fant fram til veggen der senga sto, og jeg innrømmet at jeg følte dårlig energi fra der. Det var lagret masse saker i senga, og for å få kommet bokstavlig talt til kjernen begynte jeg å rydde ut av senga. Ragna sto og tok inn. Jeg flytter på det ene etter det andre. Plutselig kommer jeg til en gammel sekk. Armene mine blir blytunge og det stikker i dem, sekken er ekkel å ta i og jeg får den knapt med meg over rommet. Jeg setter den fra meg.Vurderer å si noe om opplevelsen, men vil ikke forstyrre. Ragna som er i center nå snur seg og sier: Hva i all verden var det du tok bort der!?
Vi ble enige om å fortsette med senga, og det var fort gjort denne gangen. Den tunge seige stemningen var ikke der. Sekken ble hentet fram igjen, og med den på fanget beskriver Ragna hva hun får inn.
En sint mann som sier: "Den er min, den er min, den er min". Hun beskriver hvordan han ser ut også. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av noen av de jeg trodde kunne ha "lagt igjen" energier der.
Hun får roet mannen etterhvert. Jeg ser som vanlig ingenting.
Min samboer er på stua. Han er ikke helt sikker på dette her, og har et "tullkjerring"-uttrykk i ansiktet når vi kommer inn dit. Jeg finner alle de gamle bilder jeg kan tenkte meg, men nei, Ragna kjenner ikke igjen noen av disse som Sinte-mannen. Min samboer spør etterhvert om vi "fant ut noe", og Ragna beskriver mannen. Min samboer får et måpende uttrykk i ansiktet. Når hun kommer til hva Sinte-mannen sa til henne begynner han å bli blek. Han sier til meg: Det er tornisteren dere snakker om, ikke sant? Tornisteren viser seg å være betegnelsen på denne type sekk.. og da det begrepet er inne og mistanken bekreftet ser han lenge på meg, og sier: "Husker du hvem jeg kjøpte den etter?" . Jeg ante jo ikke, men han kommer opp med et navn på en han handlet mye med før. Jeg fikk rotet fram utseendet til denne mannen fra hukommelsen, og det kunne ikke stemt bedre med Ragnas beskrivelse! Ingen tvil.
Så kommer min samboer med historien sin om denne tornisteren:
N.N (aka Sinte-mannen) døde, og sønnen kontaktet etterhvert min samboer fordi han visste at de var samlervenner som kjøpte og solgte av hverandre. Min samboer ble invitert til å komme og kjøpe det han ville av N.N. sine samleting. Det ble endel. Han hadde lenge hatt lyst på en spesiell sekk som denne mannen hadde. Sinte-mannen hadde aldri latt ham få kjøpe den til tross for gjentatte forespørsler. Sønnen ville imidlertid selge den, men den var ikke der. Etter å ha tenkt litt førte sønnen an opp fra samlerommet og til andre deler av huset. Sønnen lette og lette og til slutt fant han tornisteren. Akkurat i overleveringsøyeblikket smalt det skikkelig nede fra samlerommet de hadde forlatt. De spøkte om at N.N nok ikke var spesielt fornøyd med overtagelsen av sekken...
Og det kan man jo si at stemte, tenker jeg...
Det ble rolig etter at Ragna hadde "pratet" med mannen, og lovet at ingen skulle få ødelegge sekken. Det letnet betraktelig på rommet.
Og det beste var at denne gangen kunne vi ikke påvirket hverandre, siden ingen av oss visste noe om sekken fra før.....
~forklar det den som kan~
Wikipedia: Link Om Tornister
Min sønn skulle flytte på eget rom. Jeg syntes det var en ekkel atmosfære på rommet, spesielt ved den gamle senga som sto der. Så hva gjorde jeg? Jo, jeg tilkalte min gode venn Ragna. Hun har gått div kurs og blitt en meget habil "alternativperson". (I mangel av bedre ord..)
Ragna og jeg gikk inn på rommet, jeg kjente den ekle atmosfæren, men sa minst mulig om den til henne. Man vil jo ikke påvirke. Og vi har påvirket hverandre før. :-) Hun fant fram til veggen der senga sto, og jeg innrømmet at jeg følte dårlig energi fra der. Det var lagret masse saker i senga, og for å få kommet bokstavlig talt til kjernen begynte jeg å rydde ut av senga. Ragna sto og tok inn. Jeg flytter på det ene etter det andre. Plutselig kommer jeg til en gammel sekk. Armene mine blir blytunge og det stikker i dem, sekken er ekkel å ta i og jeg får den knapt med meg over rommet. Jeg setter den fra meg.Vurderer å si noe om opplevelsen, men vil ikke forstyrre. Ragna som er i center nå snur seg og sier: Hva i all verden var det du tok bort der!?
Vi ble enige om å fortsette med senga, og det var fort gjort denne gangen. Den tunge seige stemningen var ikke der. Sekken ble hentet fram igjen, og med den på fanget beskriver Ragna hva hun får inn.
En sint mann som sier: "Den er min, den er min, den er min". Hun beskriver hvordan han ser ut også. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av noen av de jeg trodde kunne ha "lagt igjen" energier der.
Hun får roet mannen etterhvert. Jeg ser som vanlig ingenting.
Min samboer er på stua. Han er ikke helt sikker på dette her, og har et "tullkjerring"-uttrykk i ansiktet når vi kommer inn dit. Jeg finner alle de gamle bilder jeg kan tenkte meg, men nei, Ragna kjenner ikke igjen noen av disse som Sinte-mannen. Min samboer spør etterhvert om vi "fant ut noe", og Ragna beskriver mannen. Min samboer får et måpende uttrykk i ansiktet. Når hun kommer til hva Sinte-mannen sa til henne begynner han å bli blek. Han sier til meg: Det er tornisteren dere snakker om, ikke sant? Tornisteren viser seg å være betegnelsen på denne type sekk.. og da det begrepet er inne og mistanken bekreftet ser han lenge på meg, og sier: "Husker du hvem jeg kjøpte den etter?" . Jeg ante jo ikke, men han kommer opp med et navn på en han handlet mye med før. Jeg fikk rotet fram utseendet til denne mannen fra hukommelsen, og det kunne ikke stemt bedre med Ragnas beskrivelse! Ingen tvil.
Så kommer min samboer med historien sin om denne tornisteren:
N.N (aka Sinte-mannen) døde, og sønnen kontaktet etterhvert min samboer fordi han visste at de var samlervenner som kjøpte og solgte av hverandre. Min samboer ble invitert til å komme og kjøpe det han ville av N.N. sine samleting. Det ble endel. Han hadde lenge hatt lyst på en spesiell sekk som denne mannen hadde. Sinte-mannen hadde aldri latt ham få kjøpe den til tross for gjentatte forespørsler. Sønnen ville imidlertid selge den, men den var ikke der. Etter å ha tenkt litt førte sønnen an opp fra samlerommet og til andre deler av huset. Sønnen lette og lette og til slutt fant han tornisteren. Akkurat i overleveringsøyeblikket smalt det skikkelig nede fra samlerommet de hadde forlatt. De spøkte om at N.N nok ikke var spesielt fornøyd med overtagelsen av sekken...
Og det kan man jo si at stemte, tenker jeg...
Det ble rolig etter at Ragna hadde "pratet" med mannen, og lovet at ingen skulle få ødelegge sekken. Det letnet betraktelig på rommet.
Og det beste var at denne gangen kunne vi ikke påvirket hverandre, siden ingen av oss visste noe om sekken fra før.....
~forklar det den som kan~
Wikipedia: Link Om Tornister
søndag 4. mars 2012
Hjelpere..
guider, skytsengler.. hva du enn velger å kalle dem.. dette skal ikke være en diskusjon om betegnelsen, men:
Fins de?
Hva gjør de i såfall?
Hvem er de?
Hvorfor, hvordan?
Hvorfor tror du/tror du ikke på det jeg velger å kalle hjelpere?
Kom med dine erfaringer og meninger!!! :-)
Fins de?
Hva gjør de i såfall?
Hvem er de?
Hvorfor, hvordan?
Hvorfor tror du/tror du ikke på det jeg velger å kalle hjelpere?
Kom med dine erfaringer og meninger!!! :-)
onsdag 29. februar 2012
Hvordan er det mulig?
Ånder
Energier som "er igjen"
Dyretolking
Synske
Healing
Nisser
Poltergeist/bankeånder
Hjelpere
Lånere
Engler
Pendulering
Tarot
Krystallkuler
Telekinese
Tankeoverføring
Astralreiser
Reinkarnasjon
osv
osv
osv
Hvordan er det mulig at noen kan benekte at noe som helst av dette virkelig finnes??
DET går over min forstand.
Kan du si med sikkerhet at alt dette bare er tull og fanteri?
Energier som "er igjen"
Dyretolking
Synske
Healing
Nisser
Poltergeist/bankeånder
Hjelpere
Lånere
Engler
Pendulering
Tarot
Krystallkuler
Telekinese
Tankeoverføring
Astralreiser
Reinkarnasjon
osv
osv
osv
Hvordan er det mulig at noen kan benekte at noe som helst av dette virkelig finnes??
DET går over min forstand.
Kan du si med sikkerhet at alt dette bare er tull og fanteri?
fredag 17. februar 2012
Å handle etter varsler kan være lurt..
En dag i vinter var jeg ute og kjørte på en vei jeg ofte ferdes på.
En liten granbusk har hele tiden stått like før en bro. Helt normalt.
Når jeg plutselig en dag syns denne granbusken ligner på en skikkelse
med caps som holder hånda ut som for å bremse meg.. hva gjør jeg da?
Skvetter, og tenker fort: "Jøss! i all verden! hva skal det bety!? Ok.. rolig nå. Senk farten, det betyr sikkert at jeg snart skal møte tømmerbilen."
Jeg følte meg temmelig dum, men passerte nå brua i sneglefart, rundet svingen og får øye på tømmerbilen... Litt glad jeg fulgte varslet ja.
Ja jeg visste at det gikk tømmerbiler langs denne veien i denne perioden, men veien er en mil lang, så bilen kunne være hvor som helst akkurat da.
Litt rart?! Jeg syns det.
Hva var det som varslet meg?
Busken?
Skogen?
En skognisse?
En hjelper?
Underbevisstheten min?
Jeg må si jeg heller til en av de to siste, antagelig den aller siste.
Jeg tror helt personlig at vi har en underbevissthet som vet mye mer enn det vi får med oss i det daglige.Man burde kanskje lære seg å lytte mer til den..
Hva tror du??
Har du opplevd noe lignende?
Tar du tegn/varsler på alvor og er flink til å se dem?
Underbevissthet:
http://no.wikipedia.
En liten granbusk har hele tiden stått like før en bro. Helt normalt.
Når jeg plutselig en dag syns denne granbusken ligner på en skikkelse
med caps som holder hånda ut som for å bremse meg.. hva gjør jeg da?
Skvetter, og tenker fort: "Jøss! i all verden! hva skal det bety!? Ok.. rolig nå. Senk farten, det betyr sikkert at jeg snart skal møte tømmerbilen."
Jeg følte meg temmelig dum, men passerte nå brua i sneglefart, rundet svingen og får øye på tømmerbilen... Litt glad jeg fulgte varslet ja.
Ja jeg visste at det gikk tømmerbiler langs denne veien i denne perioden, men veien er en mil lang, så bilen kunne være hvor som helst akkurat da.
Litt rart?! Jeg syns det.
Hva var det som varslet meg?
Busken?
Skogen?
En skognisse?
En hjelper?
Underbevisstheten min?
Jeg må si jeg heller til en av de to siste, antagelig den aller siste.
Jeg tror helt personlig at vi har en underbevissthet som vet mye mer enn det vi får med oss i det daglige.Man burde kanskje lære seg å lytte mer til den..
Hva tror du??Har du opplevd noe lignende?
Tar du tegn/varsler på alvor og er flink til å se dem?
Underbevissthet:
http://no.wikipedia.
fredag 27. januar 2012
"Den flyttbare bankeånd" ~forklar det den som kan..
Jeg
VET jo ikke om det er en flyttbar bankeånd, men der er enkelte ting som er så
påfallende i denne historia at jeg nesten tror den er det. Flyttbar,
altså, bankeånd.
Her er historien:
For
noen år siden hendte det at jeg overnattet hos noen bekjente et
stykke unna her. Der var det, i følge han som bodde der, noe eller
noen som lagde bankelyder akkurat når man la seg. Disse bankelydene
kunne høres i 2. etg der soverommene var. Jeg trodde vel ikke
så fryktelig mye på det, og tenkte vel mest det var for å si noe
dramatisk og spennende at han påsto de hadde noen som banket i
veggene der. Jeg sov der flere ganger, men hørte aldri noen
bankelyder ved leggetid. De andre der hadde visstnok hørt det også
når jeg hadde vært der. Denne bankinga oppsto ganske ofte. Vel,
tiden gikk, og plutselig en kveld like før jeg sovnet hørte jeg det
banket. Det kom nedenfra, og alle andre var på sine soverom ovenpå.
Jeg skvatt ikke engang, og tenkte at de sikkert hadde fått det til å
banke på en eller annen måte. Jeg nevnte ingenting om hva jeg hadde
hørt, JEG skulle ikke innrømme at jeg var rundlurt nei.
Det merkelige var at etter en stund begynte jeg å høre bankinga her hos meg. Her banket det på døra som er mellom kjøkkenet og gangen. Lenge holdt den bankinga på, og det var bare jeg som hørte den. Folk trodde vel jeg var mer eller mindre sprø i den perioden.
Det merkelige var at etter en stund begynte jeg å høre bankinga her hos meg. Her banket det på døra som er mellom kjøkkenet og gangen. Lenge holdt den bankinga på, og det var bare jeg som hørte den. Folk trodde vel jeg var mer eller mindre sprø i den perioden.
Plutselig, midt i en samtale kunne jeg stoppe
og si: "Hørte du det?" eller rett og slett rope. "kom inn!!". Det var aldri noen som hørte
noe som helst, så jeg sluttet å spørre og jeg sluttet å be den som banket inn. :-D
Imidlertid fortalte plutselig de som hadde hatt bankinga i huset sitt at de ikke hadde hørt noe som helst til det etter at jeg var der sist..
Imidlertid fortalte plutselig de som hadde hatt bankinga i huset sitt at de ikke hadde hørt noe som helst til det etter at jeg var der sist..
Så
det banket og banket her og jeg overså det. En gang var endel av mine
venner på besøk hos meg. Det banket. Jeg overså det. Plutselig ser
jeg at min ene venninne kikker rart på meg, så sier hun: «Skal du
ikke si kom inn? Det er du som bor her da.» Hun hørte det,
faktisk! De andre kikker forbauset på oss der vi sitter, de hørte
ikke noe og kunne ikke begripe hva vi snakket om når jeg overrasket
spurte/konstaterte: Hørte du det?!
Vel,
etter den gangen hørte jeg ikke noe mer til bankelydene. Etter noen
uker kommer det melding fra min venninne: «Du.. har du den bankinga
fortsatt? Nå har det startet her også..»
.jpg) |
| Fra skolebilder.no |
Sååå~forklar
det den som kan.
PS: Det står i div definisjoner at bankeånder ikke er flyttbare..noen som har erfaringer? Hva skal jeg da kalle denne flyttbare bankinga?
Bankeånd/Poltergeist. Definisjoner og teorier. linker
Poltergeist
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger,enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
'Poltergeist' (av tysk poltern, bråke, støye, og Geist, ånd) eller bankeånd (fra norsk folketro),
er et usynlig, paranormalt vesen som angivelig gjør ugagn, f.eks. kaste tallerkener ut av hyllene,
velte skap eller knuse lyspærer.
er et usynlig, paranormalt vesen som angivelig gjør ugagn, f.eks. kaste tallerkener ut av hyllene,
velte skap eller knuse lyspærer.
To kjente eksempler fra Danmark er «Køge Huskors» fra 1600-tallet, og fenomenet bak uttrykket
«Fanden er løs i Laksegade».
«Fanden er løs i Laksegade».
Det var en lun septemberkveld i 1826 at folkemengden stimlet sammen foran Laksegade 15 i København.
Ut gjennom de knuste rutene i nr 15 kom poteter, kjøkkenutstyr, torv og vedkubber flygende,
som kastet av en usynlig hånd. Innefra hørtes uhyggelige latterbrøl, avbrutt av grove skjellsord og
forbannelser ropt med dyp, grov stemme. Etterpå påstod flere at de hadde hørt knurring innefra,
som fra et rovdyr, og sett et par røde, lysende øyne kikke ut;
men da politiet ankom etter en times tid, ble det straks helt tyst.
Politiet gjennomsøkte huset fra kjeller til loft, og konkluderte med at det var snakk om
guttestreker eller opptøyer. Dette festet ikke lokalbefolkningen lit til, ettersom en av beboerne
i huset hadde innrømmet at hun tidligere samme dag hadde mant frem Fanden selv. [1]
Ut gjennom de knuste rutene i nr 15 kom poteter, kjøkkenutstyr, torv og vedkubber flygende,
som kastet av en usynlig hånd. Innefra hørtes uhyggelige latterbrøl, avbrutt av grove skjellsord og
forbannelser ropt med dyp, grov stemme. Etterpå påstod flere at de hadde hørt knurring innefra,
som fra et rovdyr, og sett et par røde, lysende øyne kikke ut;
men da politiet ankom etter en times tid, ble det straks helt tyst.
Politiet gjennomsøkte huset fra kjeller til loft, og konkluderte med at det var snakk om
guttestreker eller opptøyer. Dette festet ikke lokalbefolkningen lit til, ettersom en av beboerne
i huset hadde innrømmet at hun tidligere samme dag hadde mant frem Fanden selv. [1]
Henvisninger [rediger]
- ^ Lars Thomas: Det uforklarlige (s. 39), forlaget Sesam,
- København 2002, ISBN 87-11-13557-3
*********************************************************************************************************************************'
http://www.feelings.no/vistema.asp?Tema=1967 -----> om poltergeist, alias bankeånder.:
sitat:
| ||
 Denne ånden er ikke den vennligste typen. Den lager lyder, flytter på ting, skrur av og påmusikk og de kan til og med bli fysiske. Det er mange historier, ikke minst skrekkhistorier om denne ånden.
Stedfast
Bankeånden kan ikke bevege seg fra sted til sted, og derfor heller ikke følge etter noen.
Banking er en gjentagende lyd og man kan tydelig høre det når den beveger på seg. Poltergeistånden er sterkest på natten mellom to og fire. Vi mennekser kan merke bankeånden ved at man blir ofte tappet for energi, og det fører igjen til svimmelhet, hodepine, kvalme og man kan oppleve plutselige smerter på kroppen. Personer som får kontakt med åndeverdenen kan hjelpe disse åndene over til "den andre siden". "sitat slutt. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)